I Norge tar vi vann som en selvfølge. Vi har herlig drikkevann i springen, og vi drikker, koker, dusjer, vanner og trekker ned i do med vann av samme høye kvalitet. Ikke alle land kan si det samme.
Selv om salget av vann på flaske har eksplodert de siste årene, er det ingen grunn til å unngå det kommunale springvannet. Tester viser at det er minst like godt som det du kjøper på flaske. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om pris. Eller energiforbruk.
Les mer: Ofte stilte spørsmål om vann
Hver dag bruker vi 140 liter vann i Norge per innbygger. Bare ti liter av dette går til mat og drikke. Resten går til renhold, hygiene, klesvask, toalettspyling og så videre. Vannet går selvsagt også til andre enn husholdningene, slik som næringsliv, brannvesen, skoler, barnehager og helseinstitusjoner.
Hele 90 prosent av vannforsyningen vår kommer fra overflatevannkilder som innsjøer, tjern og elver. Bare 10 prosent kommer fra grunnvannskilder.
Og vannet skal ut igjen. Det skal resirkuleres. Kommunale eller interkommunale selskaper tar hånd om avløpet fra 84 prosent av befolkningen. De resterende 16 prosentene har egne avløpsanlegg eller mindre, private fellesløsninger
Selv om vi er gode på vann her i landet, kan vi selvsagt bli bedre. Det er for mange lekkasjer. Du merker det kanskje ikke, for mye av dette skjer under jorda. Men organisasjonen Norsk Vann regner med at en tredel av det norske vannet går til spille. Mye av årsaken til dette finner vi i gamle, stive og sprukne rørledninger.
Les mer: Ledningsnettet
Les mer: I denne kommunen forsvinner 73 prosent av vannet ut i ingenting
Verden er i forandring. Vi kan vente oss høyere gjennomsnittstemperaturer og mer styrtregn. Det kommer til å gi mer flom og oversvømmelser og stigende havnivå. Vannbransjen må derfor planlegge mer robuste systemer som kan takle forventede klimaendringer.
Utdrag fra bloggpost skrevet av seniorrådgiver i Hallingplast, Roar Sannem.
Vannlekkasjene i norske kommuner varierer fra tjue til femti prosent. Forbrukerne betaler dermed for en vare de ikke får fullt ut. Pasienten er alvorlig syk som følge av brudd og blødende sår i rørsystemet.
Statistikken viser at lekkasjene i norsk ledningsnett koster samfunnet store summer. Derfor må vannlekkasjene angripes på en rask og god måte.
Les mer: Lekkasjekontroll er god økonomi
Gamle, galvaniserte ledninger er verstingen som står for om lag halvparten av lekkasjene. Men også nye anlegg lekker for mye. Den dagen vi får helsveisede og heltrukne ledninger blir situasjonen betraktelig bedre.
Jeg mener hovedårsaken til lekkasjene ofte er mangel på kunnskap om VA-materiellet og at de som utfører jobben er “uheldig” ved montering og legging av røret. Derfor må vi må få operatørene i grøfta på skolebenken oftere.
Nytt VA-materiell på markedet krever ny kunnskap. Utglidning av PE-rør i mekaniske skjøter er en vanlig årsak til lekkasjer. Derfor er det viktig at mekaniske løsninger erstattes med sveisbare løsninger. Sprekk i messingdeler er også en gjenganger. Messing under press fører til materialtretthet. Galvaniserte rør lekker ofte og er en plage for de fleste ledningseiere rundt om i landet.
Les mer: Produktinformasjon for PE-trykkrør og deler
Fra lekkasje oppstår til utbedring er foretatt kan det gå 6-8 uker. Det er tregheten i systemet som koster kommunene mye penger. Mange lekkasjer kunne vært unngått dersom folk hadde vært «dønn til stede» når jobben ble utført. Det er også viktig at de som jobber i grøfta tør å spørre om hjelp fra kolleger eller fra leverandør av VA-materiellet.
Arnt Olav Holm i Vestfold Vann IKS er lekkasjesøker, og kommer med følgende råd til hvordan norsk vannbransje kan unngå feil på nyanlegg og på anlegg i drift:
Vi er på rett vei, og ting blir bedre, men vi er ikke i mål enda. Det er viktig at det ikke mikses mellom ulike materialtyper. Vi vet at det er mange vanskelige og krevende situasjoner under anleggsperioden.
.jpg?width=600&name=DSC_1147%20(1).jpg)
Sverre Tragethon i Hallingplast har fulgt utviklingen i markedet over tid og gjør seg disse tankene: Det har vært stadig utvikling i PE-materialene, spesielt når det gjelder trykkholdfasthet og motstand mot sprekkdannelser. PE100 som betegnelse har nå levd en god stund, og det er fortsatt utvikling, som eksempelvis RC-materialer. I Hallingplast får vi iblant spørsmål om det «nye» materialet PE100RC, men dette materialet har vi allerede levert i 15 år til både gassforsyning og vannforsyning, og det er noe vi har god erfaring med over tid.
Les hele artikkelen fra Sverre Tragethon her.
Generelt opplever jeg at det er lite teoretisk kunnskap man får med seg fra skoleverket om PE materialer og andre materialer som benyttes innen vann- og avløp. Heldigvis finnes det mange gode praktikere og noen få dedikerte rådgivere som i praksis driver opplæring rundt i det ganske land. PE som rørmaterial har vokst svært mye de siste årene, og med økt bruk blir det også bedre kunnskap rundt om i den enkelte kommune.
Les også Roar Sannems artikkel: Samhandling er nøkkelen til kvalitet i vannbransjen
Nyanlegg skal bygges med høy standard og god kvalitet. Det burde være en selvfølge. Fortsatt slurves det alt for mye, og nå må det et krafttak til for å kvalitetssikre nyanlegg i Norge.
Kåre Aabye er driftsleder for VA i Norva24, Ringerike Septikservice. Han har inspisert norske VA-anlegg i en menneskealder. Han innrømmer at han blir både sint og frustrert over å se så mye dårlig utført arbeid på nye anlegg.
Les mer: Vannlekkasjer og feil på nyanlegg – Har vi råd til det?
Aabye er èn av mange RIN-operatører rundt om i landet som utfører blant annet trykkprøving og desinfisering av nye vannledninger med velutstyrte spesialbiler og helautomatiserte anlegg. Kontrollprosessen lagres digitalt og rapporteres oppdragsgiver. Listen over skremmende opplevelser viser seg dessverre å være lang.
De siste årene har det vært registrert feil på om lag halvparten av alle nyanlegg. Det vil si feil som resulterer i at entreprenøren må gjøre utbedringer av anlegget, før ny prøve kan gjennomføres.
Eksempler på feil er mangelfull stenging av stikkledninger, dårlig utlufting, manglende ettertrekking av bolter i kummer og i grøft og forskyvninger av konsoller i vannkummer.
På bakgrunn av egne erfaringer slår Aabye fast at det er for mye slurv i grøfta. Vannet blir kjørt inn for raskt. Det er ofte for lettvint fylling og lufting av ledningsnettet. Nye vannledninger blir satt i drift uten krav til trykkprøving. Lekkasjer kan dermed være vanskelige å spore, mener han.
Aabye mener også det er altfor lang avstand mellom vannkummer på nyanlegg. I tillegg etableres nye vannledninger med forskjellig materialer; PE-rør og duktile støpejernsrør om hverandre.
Vanlige feil i et prosjekt er dårlig kapping og skjøting, med påfølgende lekkasjer. Uforsiktig transport og lagring av rør, prosjektering med alt for lite fall og unøyaktig legging med fall og motfall som varierer.
Aabye og flere av hans kolleger i Rørinspeksjon Norge (RIN) tar også et oppgjør med byggherrer og rådgivere som bruker begrepet «rund sum» i anbudsdokumentene. Det kan være rigg og klargjøring, trykkprøving, spyling, desinfisering eller forsikring av ansvar.
RIN-operatører har som fag å kontrollere nye VA-system før de settes i drift for minst ett hundre års levetid. Som regel er kontrolloppgavene lagt inn som en del av anbudsgrunnlaget, og for å vinne en anbudskonkurranse må man normalt være billigst. Det er derfor nærliggende å anta at entreprenøren også velger det rimeligste kontroll-firmaet.
- Dersom kravene til kontroll ikke er godt nok beskrevet, kan det bli valgt forenklet kontroll og dermed utilfredsstillende kvalitetssjekk. Manglende kompetanse hos byggeledere kan også bidra til at nye VA-anlegg får innebygde svakheter. Det er umulig å prise jobber ut fra «rund sum», og dette åpner for cowboy-virksomhet i bransjen, avslutter Aabye.
PE-materiale er et meget anvendelig materiale som brukes både i vann og på land. Det har vært en stor utfordring for mange norske kommuner med tanke på grunnvannsproblematikken. For kystkommunene har flo og fjære vært en spesiell utfordring når det gjelder kummer. Her er det viktig at kommunene kan ha tette løsninger som på bildet. Kummer i PE tar nå en stadig økende markedsandel, til fordel for de som er støpt i betong.
Fleksibiliteten ved bruk av en PE kum er stor, da dette er et materiale man over tid kan gjøre endringer på ved å sveise inn avstikkere, eller gjøre endringer på det som allerede er montert. Hele veien ligger VA Miljøblad til grunn for dimensjonering med tilhørende styrkeklasser. Det er viktig med åpenhet i bransjen med tanke på valg av de ulike typer produkter som er på markedet, og som tilfredsstiller VA/Miljøblad 112.
Les mer: Vannkummer i PE står imot utfordringene
Ut fra lokale forhold kan betong i noen tilfeller være det rette valget, men i andre tilfeller vil det lønne seg å investere i en vanntett PE-kum.
Skal vi sørge for god vannforsyning her i landet er vi avhengige av gode rør til å frakte vannet frem til forbrukeren. I mange kommuner holder ikke rørene god nok kvalitet. For å avdekke slike feil er det sentralt at en tredje, uavhengig part, står for kontrollen.
Les mer: Avdekker feil på røranlegg for å øke vannkvaliteten
«Forum for ledningsfornyelse», som er et samarbeidsorgan bestående av representanter fra Norsk Vann, SSTT og Rørinspeksjon Norge (RIN) var opptatt av denne problemstillingen allerede i 2016. Forumet mente sluttkontrollen burde bli en del av anbudsdokumentet fra byggherre. Norsk Vanns representant i ledningsforumet, rådgiver Arnhild Krogh, sa den gang at bransjen ikke kan leve med den store feilprosenten på nyanlegg.
-Derfor må vi som bransje selv ta et initiativ til å få ned denne prosenten, sa hun. Hun mente byggherre, i de fleste tilfeller et interkommunalt selskap eller en kommune, har stor egeninteresse i å få utført en uavhengig tredjepartskontroll av nyanlegg.
Les også: Jeg bruker helst PE ved styrt boring
%20R.jpg?width=768&height=432&name=FEIL%20NYANLEGG%20(8)%20R.jpg)
Hallingplast tilbyr nå sin kompetanse ute på byggeplassen, slik at du unngår feil på nye anlegg.
Vi har over flere år sett at en av de store utfordringene nede i grøfta er feil installasjoner, uansett type rør. Vi mener vi er langt framme i innovasjon og utvikling av ulike PE-produkter, og på dette området kan vi utgjøre en positiv forskjell.
Bruk av elektromuffer er et av de største problemene. Her er det mange fabrikater, med ulike maskiner, og vi ser at sveiserne har varierende erfaring.
For oss som produserer rør, er det viktig at sveisingen blir gjort sånn at den holder. For byggherren er det en uakseptabel kostnad hvis jobben må gjøres to ganger. Derfor ønsker vi å tilby ledningseierne å være med på reparasjoner eller mindre jobber hele veien, slik at oppdraget blir gjort riktig og solid.
På større anlegg er vi med i starten og gir en grundig opplæring i de produktene som skal brukes av sveiserne. Dermed sikrer vi både god mottakskontroll og at operatør og kontrollør får en dokumentert opplæring i produktene.
I praksis blir dette en tjeneste som byggherrer og ledningseiere må beskrive i anbudsdokumentene for å få. Dette stiller høyere krav til oss som leverandører, men det er noe vi ønsker.
Installatører får altfor liten oppfølging når leveranser fra grossistene består av standardiserte leveranser fra ulike produsenter. Det er vår tydelige erfaring.
Vi har ikke noe mål eller ønske om å konkurrere med installatører som driver profesjonelt med sveising. Men store forskjeller mellom fabrikater og produkter kan komplisere et anlegg. Det er også mye ulikt monteringsutstyr som ikke alltid er tilpasset produktet som er levert.
Opplæringen er tenkt som en praktisk del på grøftekanten, og en del der vi går gjennom monteringsinstruks, feilkilder og andre problemstillinger.
Frode Berteig (bildet over) er spesialingeniør i Bærum kommune, med et spesielt ansvar for prosjektutvikling innen vann og avløp. Han har over 40 års fartstid innen vei, vann og avløp. Han skriver i denne artikkelen på Rørbloggen om hvorfor ledningseiere må tørre å ta utfordringer og dermed også tørre å feile.
Feilsatsinger vil alltid skape noe støy og vi i fagmiljøet risikerer en ripe eller to i lakken. Internt er det heldigvis god takhøyde og jeg er svært opptatt av at vi skal lære av feil og fremme nye og innovative løsninger.
"Dessverre er det lite nytt innen ledningsteknologi. Det lanseres noen forbedringer på selve rørmaterialet fra de enkelte rørfabrikantene, mens etterspurte forbedringer på for eksempel anboringer ved bruk av NoDig-løsninger uteblir. NoDig -metodene blir fortsatt omtalt som nyvinninger, men nå må vi vel etter hvert erkjenne at flere av disse metodene er godt innarbeidet i markedet."
Elektrosveising av PE-rør er til å stole på. Faktisk vil en korrekt utført sveisejobb gjøre skjøten sterkere enn selve røret.
Elektrosveising er en fantastisk skjøtemetode for PE-rør. Den kan brukes alle plasser hvor du ikke har mulighet for å få inn en speilsveisemaskin, eller der hvor det er to faste punkter og man ikke kan bevege på rørene under sveiseprosessen. Metoden fungerer fra de minste diametere og opp i store dimensjoner som 1000 mm, eller enda større. Det kan også sveises anboringssadler med metoden for å lage luftepunkter eller avstikk med dimensjoner opp i 400 mm på hovedledninger uten å kappe røret. Dersom metoden gjøres, riktig vil skjøten være sterkere enn røret!
I denne artikkelen gir jeg deg tips for å lykkes med metoden.
Utblokking er en effektiv måte å skifte ut gamle rør på. Samtidig er dette en rask, miljøvennlig og smidig metode, slik at det ytre miljøet får minimale belastninger.
Den store fordelen med PE er fleksibiliteten i forbindelse med utblokking. Rørene blir speilsveiset og er dermed strekkfaste og «hel ved» helt inn til kum.
Les artikkelen: Utblokking med PE-rør er en suksess
Utblokking utføres ved å etablere en grop for trekkeutstyr i en ende, og innføringsgrop for ny ledning i andre enden av det aktuelle ledningstrekket. Groper kan med fordel sammenfalle med kummer som enten skal rehabiliteres eller byttes. Dette er den eneste renoveringsmetoden der man kan oppdimensjonere eksisterende ledning og samtidig få et helt nytt rør.
Fra tid til annen får vi spørsmål om hva som er forventet levetid på PE Trykkrør. Det er et høyst aktuelt og godt spørsmål som vi svarer på ut fra vår erfaring.
Vi føler oss trygge på å si at materialet vil klare 100 års drift med god margin, gitt norsk designfaktor og temperaturer.
100 års levetid forutsetter naturligvis at ikke bare røret, men også resten av systemet installeres for å klare dette. Blant annet gjelder det riktig installasjon, sveising og håndtering av rørene, samt riktig valg av rørdeler. Her gjelder ordtaket “liten skrue kan velte stort lass”. For eksempel ser vi at man ofte kjøper fine rør, men velger de billigste flensekoblingene bare for at de er standardiserte – i stedet kan man velge flenser som gir større sikkerhet både under drift og montering.
I dag bruker Hallingplast utelukkende såkalte PE100RC materialer. RC står for Resistance to Crack og betyr at materialene har enda større motstand mot langsom sprekkvekst.
Materialene har de siste 20 årene blitt benyttet til NO-Dig og andre installasjonsmetoder hvor man må regne med å få punktlaster på rørene.
I dag har vi valgt å bruke disse materialene som standard, da vi er fast bestemt på at dagens ledningsanlegg må bygges av de beste materialene som finnes. PE100RC har en marginal tilleggskostnad sammenlignet med PE100, og da er valget for oss enkelt – vi tilbyr det beste materialet som er på markedet!
Det er mange faktorer som spiller inn på levetiden til et PE-trykkrør, og i denne artikkelen går vi i dybden – bokstavelig talt. Jeg håper du henger med, for det gjør deg i stand til gjøre egne vurderinger og valg av riktige materialer for tøffe oppdrag.
Daglig leder i Hordaland Rørteknikk, Atle Ådland, la spesielt merke til en detalj da de første grusomme bildene fra raset i Gjerdrum rullet over skjermen. Midt i rasveggen stakk et PE-rør fram, og det var like helt. Et duktilt rør eller PVC-rør ville ha brukket med en gang det skjer alvorlige setninger eller skred.
Uavhengig av Gjerdrumraset slår Ådland fast at det ved setninger i grunnen er stor fare for innlekk i massene. Han er derfor tydelig på at kommunene må velge PE-rør når de skal etablere ledningsnett gjennom ustabile masser, enten det er kvikkleire eller myrområder.
I denne artikkelen på Rørbloggen forteller han om hvorfor han er kommet fram til det standpunktet.
Utdrag fra bloggpost skrevet av Tom A. Karlsen, COWI
I et langsiktig perspektiv vil NoDig-teknologi overta vannbransjens marked for rørledninger.
Vi vil følge i legevitenskapens fotspor, og foreta våre operasjoner med kikkhull, utblokkinger, stenter, styrte boringer, nye “pumpehjerter”, pacemakere og inntrekking av rør.
Les mer: Smart ledningsfornyelse - bruk av NoDig-metoder
Dyktige personer markedsfører og utvikler nye og forbedrede metoder, øker grensene for anvendelse, imøtekommer kravene fra bransjen og forbedrer kvaliteten. Hvorfor er ikke dette nok til at samfunnet kan trykke på avtrekkeren og fyre av NoDig skuddet?
Svaret ligger i funksjonen:
S = Andel av separatsystem
T = Andel av trykkledninger
M= Miljøfokus
K = Kunnskap og kompetanse hos bestiller og rådgiver
R = Følelsen av risiko
Mange kommuner har valgt å konvertere sitt avløpsnett fra fellessystem til separatsystem (𝑺). Først når både spillvannsledninger og overvannsledninger er på plass i grunnen, er det maksimale potensialet på avløpssiden nådd. I dag oppleves det for usikkert å installere en ny gravitasjonsledning for spillvann i jomfruelig mark med lite fall ned mot fem promille. Man velger å grave, og kombinerer det med å legge fjernvarmerør og nye rør for vann, spillvann og overvann.
Økende andel av ledningsnettet som transporterer vann og avløp med trykk/pumping (𝑻), bidrar til økt potensial for NoDig. Man fjerner seg da fra toleranser rundt fallforholdene og kan i prinsippet legge ledningene i "hytt og pine" mellom startpunkt og endepunkt, uten at det går ut over funksjonen, så lenge anlegget er riktig hydraulisk dimensjonert. Friheten er tilnærmet uendelig.
Framtidas avløpssystemer bygger på prinsippet om trykkavløp, hvilket kommer til å øke markedsmulighetene for NoDig betydelig. Både vann og avløp blir transportert i bortimot lekkasjefrie rørsystemer under trykk. Alle norske, vitenskapelig utførte studier på mastergradsnivå på dette temaet, bekrefter at disse løsningene har store samfunnsmessige gevinster, både økonomisk og miljømessig.
Miljø (M) må bli et obligatorisk parameter i kriteriene for tildeling ved offentlige anskaffelser og vektes så det virkelig monner. Det må være mulig, på en objektiv måte, å omsette miljøgevinster til klingende mynt, slik at uttrykket økonomisk mest fordelaktig tilbud blir dokumentert med en totalsum der miljøet har sin egen delsum.
Kunnskap og kompetanse (𝑲𝟐) hos bestiller og rådgiver begrenser bruken av NoDig i Norge. Vi trenger bedre opplæring i skolen. Man må se helheten i faget, ikke bare metoden og den tekniske utførelsen.
NoDig handler også om ingeniørgeologi, geoteknikk, hydrogeologi, hydraulikk, materialteknologi, rørstatikk, anleggsteknikk, miljøkunnskap, kontraktsjus og økonomi.
Rådgivere må tilegne seg denne kunnskapen, slik at de optimale NoDig-løsningene kommer på bordet allerede i idéfasen. Det må etableres NoDig-skoler på NMBU og NTNU.
Følelsen av risiko (R) er bestillerens frykt. Bekymringer må ryddes av veien med gode eksempler. Det finnes særdeles mange gode NoDig-eksempler, men hvor godt er de kjent i markedet? Det finnes også noen negative eksempler som vi kan lære mye av.
Kompetanse bygges over tid. Svaret på økt markedsandel for NoDig ligger etter min oppfatning i eksempelets makt, fokus på miljø, bygging av kunnskap og endring i VA-systemer.
NoDig-metodene om femti år ser annerledes ut enn i dag. Jeg spår at seksti prosent av alle ledningsinstallasjoner i VA-sammenheng, inkludert fornyelser og renovering, blir gjort med NoDig-metoder innen 2065.
Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp
Thomes Trømborg er daglig leder i Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRV/NRA). I en artikkel på Rørbloggen.no tar han et oppgjør med lite handlekraftige politikere. Du kan lese hele artikkelen her, men dette er noen sitater fra Trømborg som en smakebit.
"En av de store utfordringene er at norsk vannbransje er en del av et kommunalt system som ikke er så opptatt av vedlikehold. Vi kjenner alle til uttrykket «offentlig fattigdom», og alle vet at det er dyrt å være fattig. Mangel på vedlikehold blir veldig dyrt for vår bransje. Forebyggende vedlikehold er noe av det billigste vi kan gjøre.
Selv om vann og avløp er basert på selvkostprinsippet tror de aller fleste kommunepolitikere at vann og avløp finansieres over skatteseddelen. Derfor er politikere opptatt av å ha lavest mulige gebyrer på vann og avløp."
"Det er ingen grunn til at vannbransjen ikke skal gjøre det samme som kraftbransjen. Vi må ta med oss det positive fra denne bransjen. Det mest positive er leveringssikkerheten. Vi må også sørge for at våre abonnenter har vann av god kvalitet, - alltid. Det er en utfordring av Mattilsynet åpent innrømmer at de setter mindre krav til de små vannverkene enn de store. Vi kan ikke ha det slik at kunder av et lite vannverk skal ha dårligere kvalitet, beredskap og leveransesikkerhet enn kunder ved et stort vannverk. Utfordringen er at de små vannverkene ofte driver rimeligere enn de store fordi de unngår de fordyrende pålegg de store er pålagt av myndighetene å følge. Når da de store beskyldes for ikke å være kostnadseffektive nok, ja så blir det helt feil. Dermed har vi en «høne å plukke» med Mattilsynet."
Utdrag fra bloggpost skrevet av rådgiver Tom A. Karlsen, Cowi.
Regnestavens tid er over. Lekkasjer, manglende kapasitet, ukjente avløpsstrømmer, mangel på selvrensing, kort sagt “sykdommene i vann og avløpsnettet" blir på sikt nærmest utryddet. Det intelligente ledningsnettet vil se dagens lys.
Ved å se på menneskekroppen og skaperverket, ser man den perfekte modell for framtidas systemer i norsk og internasjonal vannbransje. Det er på det rene at transportsystemet må baseres på ledninger under trykk. Rørene vil være fleksible og dynamiske og vil endre sine diametere avhengig av belastning. Det blir rør-i-rør.
Ledningsmaterialene blir termisk nøytrale og kjemisk motstandsdyktige innvendig og utvendig mot alle relevante kjemiske forbindelser. Slitasjemotstanden øker, samtidig som at rørene opprettholder sin hydrauliske glatthet over tid.
Ledningene blir frostsikre og kan legges på alle aktuelle dyp under terrenget. Ingen tradisjonelle anboringer forekommer og ledningsnettet blir generelt nær ett hundre prosent fritt for lekkasjer.
Forbrukerne vil bli tilknyttet med tosidig vannforsyning, enten via parallelle rør eller via ringsystem.
Les mer: Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen
Sikkerhet og beredskap mot terror blir sentrale temaer, som etter hvert kommer til å gjennomsyre vannbransje-ingeniørens hverdag. Tilgangen til anleggene blir redusert, overvåkingen skjerpet og opplysninger gradert og holdt hemmelig. Datakommunikasjon vil foregå i lukkede sikkerhetsgraderte systemer.
Dette blir neppe spennende sett fra ingeniørens side. Mye vil oppleves som unødvendig, frustrerende og lite verdiskapende. Ute på nettet og i kummene vil instrumenter kontinuerlig måle systemets tilstand med hensyn på trykk, mengde, temperatur, bakteriologi, kjemi og slitasje/forfall.
Vi vil spare på vannet fordi prisen vil øke, som følge av mindre forbruk og mer avansert teknologi. Forbruket vil bli målt nøyaktig hos hver abonnent og fakturaen vil komme elektronisk til avtalt tid.
Leveransene vil komme fra en "vann- og avløpsfabrikk" i slekt med dagens høyteknologiske industribedrifter.
Slik ser jeg for meg noen av endringene:
Renseanlegg både for drikkevann, spillvann og overvann vil i fremtiden få strengere krav til rensing av nye kjemiske forbindelser, ukjente bakterier, virus og parasitter, miljøgifter og medisinrester. Automatisering, overvåking og kontroll kommer til å overgå alt vi kjenner i dag.
Slam fra avløpsrenseanleggene blir delt inn i mange ulike kvaliteter og behandles i separate anlegg med hensyn på gjenvinning og resirkulering. De farlige restene deponeres i sikre lagerhaller på lik linje med dagens atomavfall.
Hus beliggende i flomutsatte områder konstrueres som "vannsikre borger", der all transport av væsker foregår med pumping.
Regnvannet vil ha sine hyggelige vannveier gjennom estetisk vakkert utformede parker og grøntarealer, uten å blande seg med sine gamle slektninger, spillvannet og grunnvannet.
Og oppe i alt dette, vil NoDig-entreprenørene og deres metoder bli seierherrer. Det er ikke farlig å tape noen slag, bare man vinner krigen. Eneste medisin til framgang, er hardt arbeid. Det har man visst til alle tider. "I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød!"
.jpg?width=3796&height=2395&name=DSC_4310%20(1).jpg)
Det har gått fire og et halvt år siden Teknisk Ukeblad slo til med følgende overskrift: I denne kommunen forsvinner 73 prosent av vannet ut i ingenting. Det er den høyeste lekkasjeprosenten i Norge. Kommunen het den gang Nes, men har nå endret navn til Nesbyen, og mye er blitt bedre i denne Hallingdalskommunen.
Problemene i Nesbyen besto i hovedsak av to ting, nemlig dårlige stikkledninger og høyt trykk på nettet. Trykket er nødvendig for å få vannet ut til innbyggerne. For lavt trykk betyr lite vann i krana, men kombinasjonen av dårlige rør og høyt trykk er ikke det optimale, ble det med rette hevdet i reportasjen.
Guro Langslet Lilleslåtten er VA-ingeniør i hjembygda Nesbyen og har vært en viktig pådriver for å løse kommunens lekkasjeprobemer. Hun sier:
"Når det gjelder lekkasjeprosenten er det blitt en betydelig forbedring de siste fire årene. Prosenten er sunket fra 73 til 50. Personlig tror jeg vi har rapportert inn for høy prosent fordi vi har oppdaget noen «blindpassasjerer» som ikke har vært registrert med egne vannmålere.
Vi trodde vi hadde 100 prosent dekning med abonnementsvannmålere, men det har nok ikke vært helt riktig. Det er mange kommuner som ikke har slike vannmålere ute. Hvis du ikke kan måle det reelle forbruket, må du prøve å beregne hvor stort tapet er. Derfor tror jeg det er stor usikkerhet knyttet til lekkasjeprosenten i ulike kommuner. Likevel er det selvsagt for mye at halvparten av alt vann som blir produsert hos oss forsvinner på vei til abonnentene i kommunen. Hvilken målsetting vi har må jeg vente med å kommentere. Det tallet vil bli offentliggjort i den hovedplanen som vi nå skal jobbe fram."
Hvordan Nesbyen har jobbet målbevisst kan du lese i artikkelen på Rørbloggen.no.
I løpet av de kommende ti årene planlegger Bjørnafjorden kommune å investere i nytt hovedrenseanlegg for avløp og en betydelig oppgradering av ledningsnettet. Os kommune, som fra nyttår slår seg sammen med Fusa og blir Bjørnafjorden kommune, er i sterk vekst. I kommunedelplanen vår for perioden fram til 2027 har vi sagt at innbyggere og næringsliv i kommunen skal ha gode og trygge vann- og avløpstjenester.
Tore Andersland er fagleder for vei, vann og avløp i prosjektavdelingen i Os kommune, han sier at kommunen de neste ti årene står overfor investeringer på om lag èn milliard kroner innen vann og avløp. De største investeringene skjer i et nytt hovedrenseanlegg for avløp, OHARA, med en kostnadsramme som er steget jevnt og trutt til 470 millioner kroner. Det betyr en betydelig overskridelse i forhold til de første beregningene.
Les hele artikkelen her.
Les også: God bestillerkompetanse er alfa og omega for VA-suksess
Vi er til for å sikre at rent drikkevann fra vannbehandlingsanlegg kommer frem til forbrukerne. Vi vedlikeholder vannforsyningssystemet fra utløp av behandlingsanlegg og frem til forbrukere på en standard som sikrer god vannkvalitet og kontinuitet i forsyningen. Vi bruker de beste teknologiske løsninger for å sikre at vannet ikke forsvinner i lekkasje på veien fra behandlingsanlegg til forbruker. Vi jobber kontinuerlig for å forbedre kvalitet og effektivitet i vårt arbeid. Anleggene er i realiteten næringsmiddelfabrikker som produserer vann, "vårt viktigste næringsmiddel".
Hallingplast ble foretrukket leverandør av vann- og overvannsledninger i et større utbyggingsprosjekt i Varberg, en snau times kjøring sør for Gøteborg. Prosjektet gjennomføres som en partneringkontrakt. På norsk benyttes oftest begrepet «samspillsentreprise».
I Varberg var det Veidekke Entreprenad AB som vant kontrakten, og sammen med kommunens VAR-selskap ble det opprettet en felles prosjektgruppe som hadde ansvar for planarbeid, prosjektering og gjennomføring, med Veidekke som totalentreprenør.
Samspillsentreprise er en samarbeidsform i et bygge- eller anleggsprosjekt som kjennetegnes ved tidlig involvering av partene, dialog, tillit og åpenhet.
Prosjektet gjennomføres under felles målsetting, samt felles økonomiske interesser. Samspills-prosjekter kan organiseres på ulike måter.
De vanligste modellene er:
Les om prosjektet og se video i denne artikkelen på Rørbloggen.no
Et samspillsentrepriseprosjekt kan deles i to faser: en utviklings- og prosjekteringsfase (fase 1) og en byggefase (fase 2). Du kan lese mer om entrepriseformen her.
Det er lett å la seg imponere av den jobben FjellVAR AS har utført de siste årene. Selskapet, som er et heleid av Fjell kommune utenfor Bergen, har de siste årene jobbet systematisk med lekkasjesøk. De er nå nede i en lekkasjeprosent på seks.
Ingen andre kommuner i Norge kan vise til tilsvarende lav lekkasje i sitt ledningsnett. I 2011 forsvant 48 prosent av vannet
FjellVAR har investert i en hel stilling som lekkasjesøker. En rekke ventiler er skiftet ut, mengdemålere er montert og alle lekkasjer som blir oppdaget, blir reparert så raskt som mulig.
Prosjektleder Tore Brakstad i FjellVAR kan fortelle oss at den eneste muligheten for å redusere svinnet av renset vann var en systematisk gjennomgang av ledningsnettet. Det holdt ikke med flotte konsulentrapporter. Jobben måtte utføres så raskt som mulig.
Pengene til dette må være en naturlig del av driftsbudsjettet.
Vannforbruket i Fjell kommune ligger i dag på samme nivå som i 2007. Siden den gang har innbyggertallet økt kraftig. Kommunen har nå 26 000 innbyggere.
FjellVAR er opptatt av å tette lekkasjer også på det private stikkledningsnettet. Dersom det blir påvist lekkasje der, blir huseieren pålagt å utbedre innen en frist. Dersom dette pålegget ikke blir fulgt opp, sørger FjellVAR for at jobben likevel blir gjort. Huseieren må ta regningen.
Driftsformann Cato Dahle er nøye med å understreke at han ikke er ute etter å lage problemer for folk, men at kommunen, de private og innbyggerne må spille på lag.
- Det betyr også at dersom FjellVAR går inn på privat grunn, så ordner vi alltid opp etter oss, sier Dahle.
En stor del av lekkasjene kommer fra dårlige PVC-ledninger fra 1970- og 80-tallet. Dette er noen av årsakene:
Tilstanden både på duktile rør og PE-rør ble heldigvis betegnet som meget bra.
På avløpssiden er det utført flere store prosjekter. Her handler det om innlekk og overvannsproblematikk. FjellVAR har fortsatt mange prosjekter på vent, men arbeider også her systematisk for å redusere innlekking. En rekke betongkummer er skiftet ut. Det har gitt positive resultater.
FjellVAR har en klar filosofi på hvordan vann- og avløpsnettet skal vedlikeholdes og fornyes. På hovedledninger har det i stor grad vært benyttet duktile støpejernsrør for å holde rett pH ut på nettet. I de siste prosjektene har FjellVAR i økende grad gått over til PE-ledninger både for vann og avløp.
Beboerne i Brøttet borettslag i Drammen oppdaget i 2014 at vannledningen deres hadde grodd helt igjen etter førti års bruk. Vannledningene lå tre til fem meter nede i bakken.
Dermed ble rør-i-rør-produktene fra Hallingplast tatt i bruk. Prosjektet ble hedret med en nordisk pris av foreningen Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT. Det ble karakterisert som Nordens mest innovative prosjekt i 2014, og for oss i Hallingplast var det selvfølgelig hyggelig.
Les mer: Drammen tok innovasjonsprisen
Les mer: Hallingplast årets industribedrift i Norge
Som en del av Brøttet-prosjektet utviklet vi et nytt rør i rør-system for utvendige vannledninger. Fordelen med dette systemet er at vi kan trekke ut rør uten å grave dem opp, så lenge det er uttrekkspunkt i begge ender.
Borettslaget ligger vakkert og solrikt til i skogkanten øverst på Åssiden i Drammen, og består av 121 rekkehus. Hele området ble bygget ut med vei, vann og avløp mellom 1975 og 1976.
Den gangen var det vanlig å legge betongrør for spillvann og overvann, mens vannledninger normalt ble lagt som galvaniserte stålrør. Ofte ser man et ledningsnett som ligger dypt og er vanskelig å komme til i.
Å grave opp et helt boligområde var en dårlig løsning. Kirurgiske gravehull var en bedre løsning. De gjorde det mulig å bore seg inn til de enkelte boligene.
Etter en levetid på tretti til femti år ser man ofte skader på betongrør. Det kan være innvendig tæring, sprekkdannelser og utette skjøter. For galvaniserte vannledninger ser vi rusthull, innvendig korrosjon og knolldannelser.
Dette reduserer tappetrykket betydelig, delvis på grunn av mindre rørdiameter, og delvis på grunn av løse rustpartikler og gjentettinger. Avløpssystemet lever sitt eget liv ved at avløpet forsvinner. Det er mange eksempler på at spillvann lekker ut av skjøter, sprekker i rør og gir nedstrøms forurensning, uten at dette merkes på overflaten av terrenget.
Brøttet borettslag engasjerte Asplan Viak i Drammen. Dermed ble vi i Hallingplast involvert i dette spennende og innovative prosjektet.
Toril Løberg var leder i borettslaget. Hun ga ros til Asplan Viak, som gjennom et godt forprosjekt sørget for at borettslaget kunne spare mye penger. VA-rådgiverne kom fram til løsninger som beroliget beboerne.
Løberg fortalte at mange beboere, også styret, så for seg en massiv oppgraving av det gamle ledningsnettet. De trodde hager og veier skulle raseres av store lastebiler og gravemaskiner. De fryktet et bomiljø under stort anleggspress, og gruet seg naturlig nok til det.
Som følge av utfordringene i Brøttet, ble det utviklet en rekke nye produkter som vann- og avløpsbransjen i Norge nå får glede av. Våre nye rør-i-rør er allerede nevnt.
Det mest spektakulære var kanskje boreriggen som Båsum Boring i Krøderen utviklet. Dette er en liten borerigg som sørger for at rørgater gjennom fjell og løsmasser når inn til de ulike boligene med et presisjonsnivå på en til fire centimeter. Her ble det boret i stjerneform ut fra en felles grop. Riggen viste seg å være meget effektiv.
Les mer: Liten og effektiv gjennomboringsrigg
Hovedentreprenør for Brøttet-prosjektet var entreprenørfirmaet Kjeldaas AS, som holder til i Sande i Vestfold. Prosjektleder i Kjeldaas AS, Hendrik Panman, var sammen med oss andre i prosjektet ekstra oppmerksom på å ivareta beboerne. Sammen påvirket vi hverdagen til mange mennesker. Vi måtte være tilpasningsdyktige.
Dette ble et NoDig-prosjekt med minimal graving. Noe transport av masser vil det alltid bli, men noe helt annet enn om entreprenøren skulle gravd opp området der en smal ringvei betjente fire hundre mennesker hver dag.
I tillegg til nærmest gravefri framføring av nye vannledninger, har borettslaget spart over 20 prosent i forhold til konvensjonell graving. I tillegg kom fordeler som raskere anleggstid og færre inngrep i overflaten.
Prosjektet utfordret både produsenter, rådgivere og entreprenører. Alle måtte tenke nytt, både rundt metoder og produkter.
Ledningen i Brøttet ble levert med en innvendig dimensjon på 32 millimeter inne i et 50 millimeter varerør, men produseres også i dimensjonene 40/63, 50/75, 63/90.
Vårt nye rør-i-rør-system produseres direkte ut på kveil. Produksjonen skjer etter gjeldende europeisk norm for vann og avløp, EN12201. Vannrørene kan leveres direkte på kveil i SDR11. I Brøttet besto de av PE100 RC+. Dette har bedre egenskaper mot riper og punktlaster enn standard PE100. Varerøret ble produsert i SDR17, og besto av PE100 og farget blå for lett å kunne påvise bruksområdet for røret.
Les mer: Produktinformasjon for PE-trykkrør og deler
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser og gjør det mulig med å skifte ut ledninger uten å grave.
For å sikre mot eventuelt lekkasjevann inne i den enkelte leiligheten, ble det montert overgang fra ytterrør til innerrør med en elektrosveiset trykkrørskobling.
Vi setter stor pris på at det nye røret har vist seg populært hos entreprenører og rørleggere. Man kan godt legge røret i en konvensjonell grøft. På overflaten kan man da bygge den infrastrukturen man ønsker, så lenge det er uttrekkspunkt for ledningen i begge ender. Dersom det skulle skje noe underveis, kan røret trekkes ut uten å måtte graves opp.
Lang erfaring med søk etter vannlekkasjer i kommuner viser at mer enn halvparten av lekkasjene er orientert til det gamle anboringsklammeret eller stikkledningen.
Anboringspunktet og traséen inn til boligen ligger ofte under kostbare overflater som veier, opparbeidede hager, forstøtningsmurer, trapper, garasjer, heller eller asfalt. Ved å etablere rør-i-rør-system fra den kommunale ledningen og helt inn i kjelleren, kan vannledningene skiftes ut med minimal graving.
Helsveisede PE-rør uten skjøter har vært en suksessfaktor for Nesodden kommune i arbeidet med å fornye og etablere nytt ledningsnett i kommunen.
- Samarbeidet med Hallingplast AS har gitt gode resultater. Det sier Reidun Isachsen, som er virksomhetsleder for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden kommune. Hun følger opp den vedtatte hovedplanen for drikkevann og vannmiljø.
Denne planen har tre hovedmål, nemlig å:
Dette er meget ambisiøse mål, som dels er resultater av EUs vanndirektiv, og dels kommunens egne mål. Målene innebærer utbygging og tilknytning til offentlig nett, samt full opprydding i separate avløpsanlegg. Bærekraftige løsninger krever stor grad av fellesløsninger.
Nesodden har snaut tjue tusen innbyggere. Kommunen har arbeidet målbevisst med lekkasjesøk og fornying av ledningsnettet sitt de siste tretti åra. Strategien har vært å fornye vann og avløp samtidig, for å redusere belastningen i de enkelte boligområdene.
Tidligere driftsleder Arne Johansen var en sentral pådriver i dette arbeidet. Nå har han nådd pensjonsalder, men jobber likevel fortsatt aktivt for kommunen.
I 1988 brukte Nesodden en og en halv millioner kubikkmeter vann per år. Til tross for sterk befolkningsvekst de siste årene er, forbruket nå under en million kubikkmeter. Hovedårsaken er at antallet lekkasjer har gått kraftig ned.
- Det var viktig å redusere lekkasjene våre, så vi slapp å bruke penger på å kjøpe vann fra Bærum. Gamle eternittledninger er byttet ut med nye PE-ledninger uten omfattende graving, forteller Arne Johansen.
Johansen mener at politikerne trengte noe tid for å forstå hvor viktig det var å fornye ledningsnettet. Det var vanskelig å få penger til fornyelse, men etter flere år uten bevilgninger, løsnet det endelig på midten av 90-tallet.
Da ble det lagt fram dokumentasjon på at deler av ledningsnettet rett og slett ville kollapse om det ikke ble tatt alvorlige grep.
På begynnelsen av 90-tallet hadde flere ledningsstrekk med 200 millimeters eternittledninger kollapset andre steder. På eget initiativ kontaktet Johansen både Kristian Olimb AS og Sandum AS for å se om vannledningene kunne fornyes med minimal graving.
Les mer: Gammel vannledning kan ha skylden
Les mer: Gate i Firenze kollapset - biler forsvant ned i hull
Les mer: Veien kollapset da vannledningen sprakk
Det viste seg at utblokking var den mest effektive løsningen, og dermed ble det etablert et langvarig samarbeid mellom Sandum som entreprenør og Hallingplast som rørleverandør.
Da politikerne så resultatene av rørfornying i området Fjellstrand, kom det plutselig en bevilgning på ti millioner kroner, og fornyelsen av ledningene kunne skyte fart. Politikerne så at teknisk drift brukte pengene godt, og etter dette har bevilgningene kommet med solide beløp hvert år.
Arne Johansen ledet arbeidet med fornying, Han stolte fullt og helt på leverandøren og entreprenøren, i tillegg til at han selv bidro med lokalkunnskap om rørtraseer og -kvalitet.
- Dermed ble det få oppdrag til konsulentselskaper, men flere meter med nytt ledningsnett, sier Reidun Isachsen. Hun mener det var vel fortjent at Arne Johansen ble tildelt Nesodden kommunes ildsjelpris i 2015.
Les mer: Vann- og avløpsgutta på Nesodden ble årets ildsjeler
De siste tjue årene har forbruket av vann gått ned med førti prosent i Nesodden kommune. Dette er et resultat av målbevisst arbeid med lekkasjer. Lekkasjene er redusert fra førti til under tjue prosent. Helsveisede PE-rør uten skjøter har vært en suksessfaktor i denne sammenhengen.
Les mer: Produktinformasjon for PE-trykkrør og deler
- Det var ikke vanskelig å finne de store lekkasjene. Flere steder flommet vannet da det oppsto brudd. Vi tok i bruk rørinspeksjon med kamera, og fant en rekke lekkasjer også på den måten, sier Johansen.
- Nå er det montert målere på strategiske steder. Slik kan vi overvåke ledningsnettet på en helt annen måte. Det er likevel fortsatt mye som gjenstår. Ledningsanlegget blir eldre og eldre og nå har vi et spesielt fokus på rehabilitering av kummer, forklarer Isachsen.
Arne Johansen hadde ingen erfaring med PE-rør før han startet samarbeidet med Sandum AS og tok i bruk NoDig-metoden utblokking. Han så raskt at helsveisede rør var en god løsning framfor andre alternativer, som krevde skjøter for hver sjette meter. Den aller største fordelen, slik Arne Johansen så det, var at de ikke trengte klammer ved anboringene, der hovedvannledningen koples til sideledningene. Med PE ble det helsveisede anboringer.
- I mine øyne er det ikke noe som er bedre. Anboringsklammeret har vært en akilleshæl i norske ledningsnett i mange år. Ved å ta i bruk PE, kunne vi se bort fra dette problemet, understreker Johansen.
Men var PE-rør uten kappe godt nok? Det tok ikke lang tid før dette ble løst av markedet, ved at produksjonen med kappe ble mer etterspurt. Dermed gikk meterprisen ned.
- Det er ingen tvil om at PE-rør med kappe er en god løsning. PE-røret er fleksibelt ved at det håndterer retningsendringer godt uten behov for tidkrevende stemplinger. Her er det en del konsulenter som ikke har fulgt med i timen, mener Arne Johansen.
Nesodden var blant de første kommunene som tok i bruk PE ved rehabilitering både for vann og avløp, og nå har en rekke andre kommet etter.
Reidun Isachsen forteller at det drøyt tjue år etter at de første PE-ledninger ble lagt i kommunen, ikke har oppstått en eneste driftsforstyrrelse som følge av ledningsmaterialet.
De siste årene har teknisk drift fått totalt tre millioner kroner hvert år til ledningsfornyelse og generelt vedlikehold av kummer og ledningsnett.
Arne Johansen mener utvekslingen av informasjon mellom Hallingplast som rørprodusent og kommunen som kunde har vært god.
- Vi har fått god erfaring med PE, og vi ser at resultatene er gode også i driftsfasen. Kommunen har selv også vært dyktige på å informere innbyggerne, sier Reidun Isachsen, og fortsetter: - Kommunen skal knytte stadig flere til det offentlige vann- og avløpsnettet. Nesodden er en betydelig hyttekommune, og har dermed mange private avløpsanlegg og forurensede drikkevannsbrønner.
- Derfor er det viktig at vi nå bygger en god infrastruktur i hele kommunen. De nærmeste årene prosjekteres det for utbygging av vann- og avløp for om lag ett hundre millioner kroner. PE er nå det desidert mest brukte materialet i kommunens ledninger, avslutter hun.
Asker kommune ønsker å legge vannledninger med rør-i-rør-metoden for slippe å grave opp veier ved framtidige lekkasjer. Dette gjelder både når nye boligområder blir etablert og når eksisterende boligområder skal rehabiliteres.
Med rør-i-rør-systemet blir behovet for å grave langt mindre. Stoppekranene blir flyttet ut fra den enkelte eiendom til en samlekum, og tilkoblingspunktet for vann blir også etablert i kum. Dermed blir det en synlig del som lett kan inspiseres. Vannledningene kan trekkes både inn og ut gjennom disse kummene.
Samlekummer kan etableres for flere husstander innenfor en radius av om lag ett hundre meter. I rehabiliteringsprosjekter tar kommunen alle kostnadene ved å etablere de nye kummene og ved å legge rør ut av veiene og fram til eiendomsgrensene. Den enkelte beboer har fortsatt det juridiske og økonomiske ansvaret for sin egen stikkledning, både når det gjelder vann og avløp.
Store deler av de private stikkledningene for vann i Asker er gamle. Her er det både galvaniserte rør og kobberrør, i tillegg til stikkledninger i PE (polyetylen). Spesielt de galvaniserte rørene er i dårlig stand, og lekkasjer oppstår enten ved anboringene, ved stoppekranene eller i skjøter. Ved å legge ny vannledning inn i et varerør blir lekkasjene reduseres til et minimum.
Les mer: Produktinformasjon for PE-trykkrør og deler
Vi i Hallingplast fikk være med på en spennende test med uttrekking av en eksisterende vannledning. Her ble det benyttet rør i dimensjonene 32, 40 og 50 millimeter i lengder på ett hundre meter.
I enden av de ulike traséene ble det lagt inn vinkler på henholdsvis nitti og ett hundre og åtti grader og også en S-sving som ble avsluttet med nitti grader. Det viste seg at det var vanskelig å trekke ut rørene med håndmakt, men kraften som ble påført ledningene ved uttrekking med gravemaskin lå langt under kreftene som vannledningen skal tåle.
Når det etableres og rehabiliteres er det viktig å ta høyde for stedlige utfordringer, blant annet med tanke på temperatur og dermed også hvor stive rørene er.
I e-boken under får du et bredt innsyn i materialvalg, tilgjengelige komponenter, metoder for sveising, kobling, forankring og trykkprøving av PE-ledninger.
Vi i Hallingplast er svært fornøyd med at Asker kommune gjør sine egne tester og ikke bare stoler på opplysningene fra produsenten. Dermed øker både leverandør- og kunde kompetansen sammen.
Vi ønsker å løfte nivået og betingelsene for å drifte anlegg av denne typen. Utskifting blir lettere, og med rør-i-rør-metoden blir vannledningene også mindre utsatt. Problemet med frost blir minimalisert ved at vannrørene trekkes inn i eksisterende rør. I tillegg blir det mindre punktbelastning på selve vannledningen.
Testen i Asker ble gjort på et nytt anlegg med åpne grøfter, men produktene kan også brukes i rene NoDig-prosjekter i forbindelse med rehabilitering.
Asker er først ute av de store kommunene i Norge, men lignende prosjekter er allerede gjennomført i kommunene i Hallingdalen og i Sula kommune på Sunnmøre. Hallingplast har også levert rør-i-rør-systemer til bensinstasjoner over hele verden og på stikkledninger til gassdistribusjon.
%20R.jpg?width=768&height=432&name=Linda%CC%8As%20kommune%20(27)%20R.jpg)
Lindås kommune, nord for Bergen, hadde to krav da de investerte i nye vannledninger. For det første skulle de sikre vannforsyningen til innbyggerne. For det andre måtte de tilfredsstille Equinors (tidligere Statoil) strenge krav om garantert vanntilførsel til raffineriet på Mongstad.
Med bakgrunn i disse kravene ble det nødvendig med en ny overføringsledning på 8,2 kilometer. En 630 mm SDR 9-ledning erstattet den eksisterende 400 millimeters-ledningen for å gi den nødvendige tryggheten og garantien for forsyning av vann i årene som kommer.
Lindås må betegnes som en PE-kommune, og de siste årene har Hallingplast levert PE-ledninger i ulike dimensjoner til flere store prosjekter.
Les mer: PE-rør - Styrken ligger i fleksibiliteten
I tillegg til å levere kommunalt drikkevann er ledningen også en brannvannsledning for raffineriet på Mongstad. Den eksisterende 400 mm ledningen er nå reservevannledning. Drøyt halvparten av strekningen ble etablert med sjøledninger.
På noen av de mest utsatte strekningene ble rørene levert med PP-beskyttelseskappe. I tillegg kom betydelig kilometer med andre dimensjoner. Arbeidet startet i oktober 2017 og sluttført høsten 2018.
I dette prosjektet leverte Hallingplast vannledningene. Vi leverte tre tusen meter meter 630 PE- ledning på land og fire og et halvt tusen meter med 630 PE-ledning i sjøen. Det er etablert flere landtak for overføringsledningen.
Lindås er en kystkommune, og har mange kilometer med vannledninger som må fornyes for å sikre solid trykk tilførsel. I 2017 valgte Lindås å etablere snaue seks kilometer med ferdig vektede rør, de såkalte PE 100 RC, SESU-pipe rørene i SDR 11 og SDR 9 med en dimensjon på 225 mm. Dette er ledninger som tåler et trykk på tjue bar.
Dette ble et utfordrende prosjekt, der ledningene, i tillegg til å bli etablert i sjøen, også ble ført gjennom myrområder og ved boring i fjell.
Avdelingsingeniør i Lindås kommune, Knut Espetvedt, mener at den største utfordringen med PE-materialet er at entreprenørene generelt sett ikke er nøyaktig nok i utførelsesfasen.
Det har i mange år blitt sagt at rørmaterialet har en sikkerhetsgrad på ti prosent. Det betyr at det er mulig å ha sår i rørveggen på inntil ti prosent av godstykkelsen på trykkrørsystemer.
Jo lengre entreprenører har håndtert PE-ledninger, jo mindre ansvarsbevisst er de, mener Espetvedt.
- Alle rørleggere sier at de operer innenfor tiprosenten, men det er blitt et problem for hele bransjen, sier han.
Espetvedt er tydelig på at han som ledningseier og byggherre har et ansvar for å følge opp entreprenørene. Likevel forteller han at både ledningseiere, produsenter og leverandører måtte gå sammen for å få bli kvitt useriøst arbeid med gode ledninger.
- Ingen har råd til å gå på akkord med den utførende delen. Vi må gjøre ting riktig med en gang, understreker han.
Espetvedt trakk spesielt fram en av entreprenørene, som utførte et større prosjekt i kommunen. Disse etablerte seg med flotte rullebord, og sikret på den måten at rørene ikke ble påført skader i forbindelse med sveisingen eller ved uttrekkingen av rørene.
Lindås kommune har i flere år kjøpt inn PE-rør med PP-kappe (polypropylen), men erfaringen viser at disse rørene blir håndtert uforsiktig på anlegget. Kommunen vurderer derfor å droppe PP-kappen for å skape bevissthet om at også PE-ledninger med eller uten kappe skal håndteres med omhu.
I forbindelse med oppstart av nye prosjekter fortalte Espetvedt at han er tilstede de første dagene for å overvåke måten entreprenøren behandler rør og utstyr på. Dette kan i enkelte tilfeller kan skape noe irritasjon, men Espetvedt mener det er helt avgjørende for å sikre gode anlegg. Han peker på at det finnes nok av egenerklæringer produsert på et kontor etter at jobben er utført og muligheten for inspeksjon er forbi.
760 meter styrt boring gjennom det store avfallsdeponiet til Romerike Avfallsforedling (ROAF) på Bøler i Skedsmo framstår som et av de mest uforutsigbare prosjektene innen NoDig. Hensikten med dette prosjektet var å forbedre dreneringen av vann, som igjen også ville bedre utvinningen av gass som produseres. Installasjonen av ny sigevannsledning ville senke vannstanden, og sørge for bedre håndtering av sigevann og gass.
Hallingplast gjennomførte en rekke tester for å finne ut hvilken type rør som kunne egne seg best for dette oppdraget og endte opp med et spesialdesignet PE-rør ut fra ønsket trekkraft og den dreneringseffekten byggherren ønsket. Det ble et PE 100 RC rør SDR 4,5 med 12 mm borede hull jevnt fordelt i hele rørets lengde for å få en best mulig dreneringseffekt.
Hullenes diameter og avstand ble testet ut i laboratoriet til Hallingplast, slik at man var trygge på at «drensrøret» tålte en trekkraft på 79 tonn, hvilket var et krav.
De 20 meter lange rørene ble levert ferdig speilsveiset. I tillegg til dette røret, ble det også etablert et overvannsrør i PE 100 RC-rør SDR 9, 200 mm i en lengde på 300 meter for transport av sigevann.
Det er et krav at deponiene skal drives på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø unngås i størst mulig grad. Det kreves blant annet dobbel bunn- og sidetetting, sigevanns- og gasshåndtering, samt krav til overvåking av utslippene.
Et slikt prosjekt er aldri gjennomført i så stor skala tidligere, og ROAF var villig til å ta en sjanse med et godt håp om å lykkes. En hel avfallsbransje fulgte spent med på dette risikoprosjektet, og i denne artikkelen deler vi våre erfaringer i både tekst og video.
I de aller fleste tilfeller ville en kommune valgt tradisjonell graving over dyrket mark når det skal legges nye vann- og avløpsledninger. Normalt er forholdene svært gode til nettopp det. Moss kommune har imidlertid en prosjektavdeling med stor kunnskap om ulike NoDig-metoder og valgte derfor styrt boring under jorder i tre kilometers lengde.
Prosjektet innebar å bytte ut en gammel vannledning av eternitt. Samtidig ble det bestemt å etablere en ny pumpeledning for avløp for å koble en rekke gårder til det offentlige avløpsnettet og dessuten føre fram trekkerør for fiber og kabel.
Kommunen har i en årrekke valgt duktile støpejernsrør for sine vannledninger, men har de siste årene gått over til de mer fleksible PE-rørene. Den nye vannledningen har en dimensjon på 225 mm PE SDR 11, mens kloakkpumpeledningen starter med en 90 mm og ender på 63 mm, der de enkelte oppsitterne kobler seg på med stikkledninger enten parallelt med framdrift av rørene eller i etterkant. Varerøret for fiber og kabel er på 125 mm. Samtlige tre ledninger trekkes inn med styrt boring i løsmasser i èn og samme operasjon.
I tillegg til at dette framsto som en mer miljøvennlig metode, kunne man også dokumentere at styrt boring ble en rimeligere løsning. Her var det få påkoblingspunkter, som også minimerte behovet for punktgraving.
Se flere detaljer fra prosjektet i denne artikkelen.
Debatten for og imot diffusjonstette trykkrør har pågått over lang tid i Trondheim. Nå er debatten formelt avsluttet og endelig beslutning tatt. Kommunens VA-norm slår fast at det skal benyttes diffusjonstette rør på trykkledninger til og med 110 mm.
Så langt vi vet er Trondheim alene om dette kravet. For dimensjoner under 63 mm kreves det i tillegg også et varerør, slik at vi får et diffusjonstett medierør pluss varerør. Noen vil sikkert hevde at dette er det samme som å bruke både belte og bukseseler. Trondheim kommune har valgt denne løsningen for at det ikke skal være noen tvil om standarden uansett hvor i kommunen det skal etableres eller skiftes ut stikkledninger.
Oslo kommune VAV og flere andre kommuner og ledningseiere velger å bruke diffusjonstette rør på store dimensjoner, men i Trondheim har man sett at behovet er til stede også på små dimensjoner.
I denne artikkelen på Rørbloggen kan du lese mer om bakgrunnen for Trondheim kommunes beslutning.
