PE-rør - det fleksible og sterke valget

PE, eller polyetylen, er det raskest voksende materialvalget for vannforsyning i Europa. PE er et svært fleksibelt rørmateriale og dermed ideelt for de fleste bruksområder. PE-rør kan brukes i barske miljøer, ved krevende installasjoner, og i tradisjonelle grøfter. PE-rør er førstevalget i NoDig (gravefrie) installasjoner, som rør-i-rør på stikkledninger og til sjøledninger.

På denne siden kan du lese mer om PE-rør og utforske noen av prosjektene disse produktene har blitt brukt til. 

Vann i springen

Vann - naturens eget blodomløp

I Norge tar vi vann som en selvfølge. Vi har herlig drikkevann i springen, og vi drikker, koker, dusjer, vanner og trekker ned i do med vann av samme høye kvalitet. Ikke alle land kan si det samme.

Selv om salget av vann på flaske har eksplodert de siste årene, er det ingen grunn til å unngå det kommunale springvannet. Tester viser at det er minst like godt som det du kjøper på flaske. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om pris. Eller energiforbruk. 

Les mer: Ofte stilte spørsmål om vann 

Hver dag bruker vi 140 liter vann i Norge per innbygger. Bare ti liter av dette går til mat og drikke. Resten går til renhold, hygiene, klesvask, toalettspyling og så videre. Vannet går selvsagt også til andre enn husholdningene, slik som næringsliv, brannvesen, skoler, barnehager og helseinstitusjoner.

Hele 90 prosent av vannforsyningen vår kommer fra overflatevannkilder som innsjøer, tjern og elver. Bare 10 prosent kommer fra grunnvannskilder.

Og vannet skal ut igjen. Det skal resirkuleres. Kommunale eller interkommunale selskaper tar hånd om avløpet fra 84 prosent av befolkningen. De resterende 16 prosentene har egne avløpsanlegg eller mindre, private fellesløsninger

Vi kan bli bedre

Selv om vi er gode på vann her i landet, kan vi selvsagt bli bedre. Det er for mange lekkasjer. Du merker det kanskje ikke, for mye av dette skjer under jorda. Men organisasjonen Norsk Vann regner med at en tredel av det norske vannet går til spille. Mye av årsaken til dette finner vi i gamle, stive og sprukne rørledninger. 

Les mer: Ledningsnettet 

Les mer: I denne kommunen forsvinner 73 prosent av vannet ut i ingenting 

Verden er i forandring. Vi kan vente oss høyere gjennomsnittstemperaturer og mer styrtregn. Det kommer til å gi mer flom og oversvømmelser og stigende havnivå. Vannbransjen må derfor planlegge mer robuste systemer som kan takle forventede klimaendringer.

Vannlekkasjer og problemer med gamle rør i mange norske kommuner

Slik kan vannlekkasjene angripes

Utdrag fra bloggpost skrevet av seniorrådgiver i Hallingplast, Roar Sannem.

Vannlekkasjene i norske kommuner varierer fra tjue til femti prosent. Forbrukerne betaler dermed for en vare de ikke får fullt ut. Pasienten er alvorlig syk som følge av brudd og blødende sår i rørsystemet.

Statistikken viser at lekkasjene i norsk ledningsnett koster samfunnet store summer. Derfor må vannlekkasjene angripes på en rask og god måte. 

Les mer: Lekkasjekontroll er god økonomi 

Gamle, galvaniserte ledninger er verstingen som står for om lag halvparten av lekkasjene. Men også nye anlegg lekker for mye. Den dagen vi får helsveisede og heltrukne ledninger blir situasjonen betraktelig bedre.

Rør og slurv?

Jeg mener hovedårsaken til lekkasjene ofte er mangel på kunnskap om VA-materiellet og at de som utfører jobben er “uheldig” ved montering og legging av røret. Derfor må vi må få operatørene i grøfta på skolebenken oftere.

Nytt VA-materiell på markedet krever ny kunnskap. Utglidning av PE-rør i mekaniske skjøter er en vanlig årsak til lekkasjer. Derfor er det viktig at mekaniske løsninger erstattes med sveisbare løsninger. Sprekk i messingdeler er også en gjenganger. Messing under press fører til materialtretthet. Galvaniserte rør lekker ofte og er en plage for de fleste ledningseiere rundt om i landet. 

Les mer: Produktinformasjon for PE-trykkrør og deler

Fra lekkasje oppstår til utbedring er foretatt kan det gå 6-8 uker. Det er tregheten i systemet som koster kommunene mye penger. Mange lekkasjer kunne vært unngått dersom folk hadde vært «dønn til stede» når jobben ble utført. Det er også viktig at de som jobber i grøfta tør å spørre om hjelp fra kolleger eller fra leverandør av VA-materiellet.

Slik kan feil reduseres

Arnt Olav Holm i Vestfold Vann IKS er lekkasjesøker, og kommer med følgende råd til hvordan norsk vannbransje kan unngå feil på nyanlegg og på anlegg i drift: 

  • Trygghet som VA-operatør i grøfta kommer fordi han eller hun vet at de har teoretisk og praktisk kunnskap om jobben.
  • Sjekk rør og materiell ved ankomst til anlegget og når det skal legges i grøfta. Feil forekommer.
  • Kontrollér på duktile rør at spissenden er der den skal være i muffen. Merk av innstikklengden på røret. (Dette er normalt gjort på seks meters lengder).
  • Bruk søkerblad for å sjekke at pakningen sitter der den skal i muffa etter innføring av spissenden.
  • Vær nøye med fasing av spissenden. Denne må ikke være skarp, da kutt i pakningen forekommer.
  • De fleste mekaniske skjøtemuffer krever ekstra tiltrekning etter èn til to timer, eller dagen etter montering. Legg til rette for dette.
  • Kondisjonèr lengre PE- og PVC- ledninger før sammenkobling. Ha på driftstrykk og sørg for samme temperatur på røret som i grøfta for å unngå store krefter ved materialspenninger eller ekspansjon. (Se dokumentasjon fra leverandøren. Ikke glem Hookes lov). Dette gjelder også 32, 40, 50 og 63 millimeters PE-rør.
  • Plugg med 1 ¼ plugg på nedgravde bakkekraner på nyanlegg, da det kan forekomme en liten lekkasje på disse ved trykkprøving. (Du slipper å lure på om bakkekrana er ordentlig stengt).
  • Hvis eller når lekkasje er påvist ved trykkprøving, er dokumentasjon av utførelsen viktig for en lekkasjesøker. Oppdragsgiver eller konsulent må også kunne beskrive eller bestille trykkprøving på kortere avstander. For eksempel ved å montere blindflens eller sluse på ledningsstrekket. Dette letter søking etter feil.
  • Lag et kvalitetsskjema (sjekkliste) for utførende VA-arbeide.
  • Kryss av for montering og sjekk av anboringer, montering av rør og bakkekraner og andre VA-deler.
  • Dermed kan operatøren dokumentere hva som er gjort for å unngå lekkasjer i forkant, både under og etter legging av rør og deler.

Vi er på rett vei, og ting blir bedre, men vi er ikke i mål enda. Det er viktig at det ikke mikses mellom ulike materialtyper. Vi vet at det er mange vanskelige og krevende situasjoner under anleggsperioden.

New Call-to-action

Fortviler over grove feil på nye anlegg

Nyanlegg skal bygges med høy standard og god kvalitet. Det burde være en selvfølge. Fortsatt slurves det alt for mye, og nå må det et krafttak til for å kvalitetssikre nyanlegg i Norge.

Kåre Aabye er driftsleder for VA i Norva24, Ringerike Septikservice. Han har inspisert norske VA-anlegg i en menneskealder. Han innrømmer at han blir både sint og frustrert over å se så mye dårlig utført arbeid på nye anlegg. 

Les mer: Vannlekkasjer og feil på nyanlegg – Har vi råd til det? 

Aabye er èn av mange RIN-operatører rundt om i landet som utfører blant annet trykkprøving og desinfisering av nye vannledninger med velutstyrte spesialbiler og helautomatiserte anlegg. Kontrollprosessen lagres digitalt og rapporteres oppdragsgiver. Listen over skremmende opplevelser viser seg dessverre å være lang. 

Feil på halvparten av anleggene 

De siste årene har det vært registrert feil på om lag halvparten av alle nyanlegg. Det vil si feil som resulterer i at entreprenøren må gjøre utbedringer av anlegget, før ny prøve kan gjennomføres. 

Eksempler på feil er mangelfull stenging av stikkledninger, dårlig utlufting, manglende ettertrekking av bolter i kummer og i grøft og forskyvninger av konsoller i vannkummer. 

På bakgrunn av egne erfaringer slår Aabye fast at det er for mye slurv i grøfta. Vannet blir kjørt inn for raskt. Det er ofte for lettvint fylling og lufting av ledningsnettet. Nye vannledninger blir satt i drift uten krav til trykkprøving. Lekkasjer kan dermed være vanskelige å spore, mener han.

Aabye mener også det er altfor lang avstand mellom vannkummer på nyanlegg. I tillegg etableres nye vannledninger med forskjellig materialer; PE-rør og duktile støpejernsrør om hverandre. 

Vanlige feil i et prosjekt er dårlig kapping og skjøting, med påfølgende lekkasjer. Uforsiktig transport og lagring av rør, prosjektering med alt for lite fall og unøyaktig legging med fall og motfall som varierer.

Fra rund sum til tredjepartskontroll

Aabye og flere av hans kolleger i Rørinspeksjon Norge (RIN) tar også et oppgjør med byggherrer og rådgivere som bruker begrepet «rund sum» i anbudsdokumentene. Det kan være rigg og klargjøring, trykkprøving, spyling, desinfisering eller forsikring av ansvar. 

RIN-operatører har som fag å kontrollere nye VA-system før de settes i drift for minst ett hundre års levetid. Som regel er kontrolloppgavene lagt inn som en del av anbudsgrunnlaget, og for å vinne en anbudskonkurranse må man normalt være billigst. Det er derfor nærliggende å anta at entreprenøren også velger det rimeligste kontroll-firmaet. 

- Dersom kravene til kontroll ikke er godt nok beskrevet, kan det bli valgt forenklet kontroll og dermed utilfredsstillende kvalitetssjekk. Manglende kompetanse hos byggeledere kan også bidra til at nye VA-anlegg får innebygde svakheter. Det er umulig å prise jobber ut fra «rund sum», og dette åpner for cowboy-virksomhet i bransjen, avslutter Aabye.

PE-rør i grøfta. Anleggsarbeid med rør

Vi hjelper deg å redusere feil på nye anlegg

Hallingplast tilbyr nå sin kompetanse ute på byggeplassen, slik at du unngår feil på nye anlegg. 

Vi har over flere år sett at en av de store utfordringene nede i grøfta er feil installasjoner, uansett type rør. Vi mener vi er langt framme i innovasjon og utvikling av ulike PE-produkter, og på dette området kan vi utgjøre en positiv forskjell.

Bruk av elektromuffer er et av de største problemene. Her er det mange fabrikater, med ulike maskiner, og vi ser at sveiserne har varierende erfaring.

Grundig opplæring om rørsystemer

For oss som produserer rør, er det viktig at sveisingen blir gjort sånn at den holder. For byggherren er det en uakseptabel kostnad hvis jobben må gjøres to ganger. Derfor ønsker vi å tilby ledningseierne å være med på reparasjoner eller mindre jobber hele veien, slik at oppdraget blir gjort riktig og solid.

På større anlegg er vi med i starten og gir en grundig opplæring i de produktene som skal brukes av sveiserne. Dermed sikrer vi både god mottakskontroll og at operatør og kontrollør får en dokumentert opplæring i produktene.

I praksis blir dette en tjeneste som byggherrer og ledningseiere må beskrive i anbudsdokumentene for å få. Dette stiller høyere krav til oss som leverandører, men det er noe vi ønsker.

Store forskjeller på fabrikater og produkter

Installatører får altfor liten oppfølging når leveranser fra grossistene består av standardiserte leveranser fra ulike produsenter. Det er vår tydelige erfaring.

Vi har ikke noe mål eller ønske om å konkurrere med installatører som driver profesjonelt med sveising. Men store forskjeller mellom fabrikater og produkter kan komplisere et anlegg. Det er også mye ulikt monteringsutstyr som ikke alltid er tilpasset produktet som er levert.

Opplæringen er tenkt som en praktisk del på grøftekanten, og en del der vi går gjennom monteringsinstruks, feilkilder og andre problemstillinger.

Produkter

Spennvidden på våre produkter er stor, med hovedvekt på rør til vann, avløp og gass, merder til fiskeoppdrettsnæringen, spesialrør til bensinstasjoner og produkter for veisikring.

PE rørsystemer av Hallingplast

PE rørsystemer

Hallingplast leverer PE-rør til de aller fleste bruksområder. Med et komplett system som dekker rør, rørdeler og kummer har du produktansvaret samlet hos én leverandør som har kvalitet som sitt varemerke.

Les mer ›

PP avløpssystem av Hallingplast

PP avløpssystem

De fleste avløpssystemer på markedet er sammensatt av minst to materialer, og benytter ofte PP kun til rørdeler og kummer. Hallingplast er eneste leverandør på markedet som utelukkende bruker PP i hele systemet.

Les mer ›

Gassrør av Hallingplast

Gassrør

Vi har levert PE-gassrør siden begynnelsen på 90-tallet. PE-rørene som Hallingplast leverer til gassdistribusjon er som skreddersydd for de kvalitetskrav som stilles til forsyningsledninger og som sugeledninger for biogass.

Les mer ›

Tom A Karlsen, Cowi: Ledningsnettet i i Nore i går og i morgen

Framtidas VA-løsninger - lær av legevitenskapen

Utdrag fra bloggpost skrevet av Tom A. Karlsen, COWI

I et langsiktig perspektiv vil NoDig-teknologi overta vannbransjens marked for rørledninger.

Vi vil følge i legevitenskapens fotspor, og foreta våre operasjoner med kikkhull, utblokkinger, stenter, styrte boringer, nye “pumpehjerter”, pacemakere og inntrekking av rør. 

Les mer: Smart ledningsfornyelse - bruk av NoDig-metoder  

Dyktige personer markedsfører og utvikler nye og forbedrede metoder, øker grensene for anvendelse, imøtekommer kravene fra bransjen og forbedrer kvaliteten. Hvorfor er ikke dette nok til at samfunnet kan trykke på avtrekkeren og fyre av NoDig skuddet?

Svaret ligger i funksjonen:

 Capture

S = Andel av separatsystem

T = Andel av trykkledninger

M= Miljøfokus

K = Kunnskap og kompetanse hos bestiller og rådgiver

R = Følelsen av risiko

Mange kommuner har valgt å konvertere sitt avløpsnett fra fellessystem til separatsystem (𝑺). Først når både spillvannsledninger og overvannsledninger er på plass i grunnen, er det maksimale potensialet på avløpssiden nådd. I dag oppleves det for usikkert å installere en ny gravitasjonsledning for spillvann i jomfruelig mark med lite fall ned mot fem promille. Man velger å grave, og kombinerer det med å legge fjernvarmerør og nye rør for vann, spillvann og overvann.

Økende andel av ledningsnettet som transporterer vann og avløp med trykk/pumping (𝑻)bidrar til økt potensial for NoDig. Man fjerner seg da fra toleranser rundt fallforholdene og kan i prinsippet legge ledningene i "hytt og pine" mellom startpunkt og endepunkt, uten at det går ut over funksjonen, så lenge anlegget er riktig hydraulisk dimensjonert. Friheten er tilnærmet uendelig.

Framtidas avløpssystemer bygger på prinsippet om trykkavløp, hvilket kommer til å øke markedsmulighetene for NoDig betydelig. Både vann og avløp blir transportert i bortimot lekkasjefrie rørsystemer under trykk. Alle norske, vitenskapelig utførte studier på mastergradsnivå på dette temaet, bekrefter at disse løsningene har store samfunnsmessige gevinster, både økonomisk og miljømessig. 

Les mer: Hvorfor skal man velge trykkavløp? 

Miljø (M) må bli et obligatorisk parameter i kriteriene for tildeling ved offentlige anskaffelser og vektes så det virkelig monner. Det må være mulig, på en objektiv måte, å omsette miljøgevinster til klingende mynt, slik at uttrykket økonomisk mest fordelaktig tilbud blir dokumentert med en totalsum der miljøet har sin egen delsum.  

Kunnskap og kompetanse (𝑲𝟐) hos bestiller og rådgiver begrenser bruken av NoDig i Norge. Vi trenger bedre opplæring i skolen. Man må se helheten i faget, ikke bare metoden og den tekniske utførelsen.

NoDig handler også om ingeniørgeologi, geoteknikk, hydrogeologi, hydraulikk, materialteknologi, rørstatikk, anleggsteknikk, miljøkunnskap, kontraktsjus og økonomi.

Rådgivere må tilegne seg denne kunnskapen, slik at de optimale NoDig-løsningene kommer på bordet allerede i idéfasen. Det må etableres NoDig-skoler på NMBU og NTNU.

Følelsen av risiko (R) er bestillerens frykt. Bekymringer må ryddes av veien med gode eksempler. Det finnes særdeles mange gode NoDig-eksempler, men hvor godt er de kjent i markedet? Det finnes også noen negative eksempler som vi kan lære mye av. 

Kompetanse bygges over tid. Svaret på økt markedsandel for NoDig ligger etter min oppfatning i eksempelets makt, fokus på miljø, bygging av kunnskap og endring i VA-systemer.

NoDig-metodene om femti år ser annerledes ut enn i dag. Jeg spår at seksti prosent av alle ledningsinstallasjoner i VA-sammenheng, inkludert fornyelser og renovering, blir gjort med NoDig-metoder innen 2065.

Bli varslet om nye innlegg: Abonner på Rørbloggen Meld deg på ›
PE-rør i stabler hos Hallingplast

Framtida og det intelligente ledningsnettet

Utdrag fra bloggpost skrevet av rådgiver Tom A. Karlsen, Cowi.

Regnestavens tid er over. Lekkasjer, manglende kapasitet, ukjente avløpsstrømmer, mangel på selvrensing, kort sagt “sykdommene i vann og avløpsnettet" blir på sikt nærmest utryddet. Det intelligente ledningsnettet vil se dagens lys. 

Ved å se på menneskekroppen og skaperverket, ser man den perfekte modell for framtidas systemer i norsk og internasjonal vannbransje. Det er på det rene at transportsystemet må baseres på ledninger under trykk. Rørene vil være fleksible og dynamiske og vil endre sine diametere avhengig av belastning. Det blir rør-i-rør. 

Lekkasjefritt rørsystem

Ledningsmaterialene blir termisk nøytrale og kjemisk motstandsdyktige innvendig og utvendig mot alle relevante kjemiske forbindelser. Slitasjemotstanden øker, samtidig som at rørene opprettholder sin hydrauliske glatthet over tid.

Ledningene blir frostsikre og kan legges på alle aktuelle dyp under terrenget. Ingen tradisjonelle anboringer forekommer og ledningsnettet blir generelt nær ett hundre prosent fritt for lekkasjer.

Terrorsikring av vann

Forbrukerne vil bli tilknyttet med tosidig vannforsyning, enten via parallelle rør eller via ringsystem.

Les mer: Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen 

Sikkerhet og beredskap mot terror blir sentrale temaer, som etter hvert kommer til å gjennomsyre vannbransje-ingeniørens hverdag. Tilgangen til anleggene blir redusert, overvåkingen skjerpet og opplysninger gradert og holdt hemmelig. Datakommunikasjon vil foregå i lukkede sikkerhetsgraderte systemer.

Dette blir neppe spennende sett fra ingeniørens side. Mye vil oppleves som unødvendig, frustrerende og lite verdiskapende. Ute på nettet og i kummene vil instrumenter kontinuerlig måle systemets tilstand med hensyn på trykk, mengde, temperatur, bakteriologi, kjemi og slitasje/forfall.

Vakuumteknologi og beredskap

Vi vil spare på vannet fordi prisen vil øke, som følge av mindre forbruk og mer avansert teknologi. Forbruket vil bli målt nøyaktig hos hver abonnent og fakturaen vil komme elektronisk til avtalt tid.

Leveransene vil komme fra en "vann- og avløpsfabrikk" i slekt med dagens høyteknologiske industribedrifter.

Slik ser jeg for meg noen av endringene:

  • Noe av avløpet blir transportert med vakuumteknologi.
  • Rørene får generelt høyere trykk og mindre diametere.
  • Lekkasjer detekteres umiddelbart og utbedres med NoDig teknologi.
  • Kummene vil bli færre, 100 prosent lukkede og utstyrt med høyteknologisk utstyr tilpasset kummens funksjon.
  • Det blir sikkerhetsbarrierer som hindrer tilgang til kummen.
  • Værradarer og lokale flomvarslinger vil forberede overvannsnettet på å gå i beredskap. Flommen vil styres gjennom systemet der det er kapasitet til enhver tid og utjevnes ved behov.
  • Vann og avløps-trafikken blir overvåket av svært intelligente maskiner med logiske evner etter modell av menneskets hjerne.
  • Intelligente pumpestasjoner blir mange og små.
Strengere krav til rensing av vann

Renseanlegg både for drikkevann, spillvann og overvann vil i fremtiden få strengere krav til rensing av nye kjemiske forbindelser, ukjente bakterier, virus og parasitter, miljøgifter og medisinrester. Automatisering, overvåking og kontroll kommer til å overgå alt vi kjenner i dag.

Slam fra avløpsrenseanleggene blir delt inn i mange ulike kvaliteter og behandles i separate anlegg med hensyn på gjenvinning og resirkulering. De farlige restene deponeres i sikre lagerhaller på lik linje med dagens atomavfall.

NoDig-teknologien vinner frem

Hus beliggende i flomutsatte områder konstrueres som "vannsikre borger", der all transport av væsker foregår med pumping.

Regnvannet vil ha sine hyggelige vannveier gjennom estetisk vakkert utformede parker og grøntarealer, uten å blande seg med sine gamle slektninger, spillvannet og grunnvannet.

Og oppe i alt dette, vil NoDig-entreprenørene og deres metoder bli seierherrer. Det er ikke farlig å tape noen slag, bare man vinner krigen. Eneste medisin til framgang, er hardt arbeid. Det har man visst til alle tider. "I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød!"

Fjell kommune har færre vannlekkasjer, sier driftssjef Cato Dahle hos FjellVAR

FjellVAR: Ned fra 48 til 6 prosent i lekkasjetap

Det er lett å la seg imponere av den jobben FjellVAR AS har utført de siste årene. Selskapet, som er et heleid av Fjell kommune utenfor Bergen, har de siste årene jobbet systematisk med lekkasjesøk. De er nå nede i en lekkasjeprosent på seks. 

Ingen andre kommuner i Norge kan vise til tilsvarende lav lekkasje i sitt ledningsnett. I 2011 forsvant 48 prosent av vannet

Jobber på heltid med lekkasjesøk

FjellVAR har investert i en hel stilling som lekkasjesøker. En rekke ventiler er skiftet ut, mengdemålere er montert og alle lekkasjer som blir oppdaget, blir reparert så raskt som mulig.

Prosjektleder Tore Brakstad i FjellVAR kan fortelle oss at den eneste muligheten for å redusere svinnet av renset vann var en systematisk gjennomgang av ledningsnettet. Det holdt ikke med flotte konsulentrapporter. Jobben måtte utføres så raskt som mulig.

Pengene til dette må være en naturlig del av driftsbudsjettet.

Lavere vannforbruk per person

Vannforbruket i Fjell kommune ligger i dag på samme nivå som i 2007. Siden den gang har innbyggertallet økt kraftig. Kommunen har nå 26 000 innbyggere.

FjellVAR er opptatt av å tette lekkasjer også på det private stikkledningsnettet. Dersom det blir påvist lekkasje der, blir huseieren pålagt å utbedre innen en frist. Dersom dette pålegget ikke blir fulgt opp, sørger FjellVAR for at jobben likevel blir gjort. Huseieren må ta regningen.

Driftsformann Cato Dahle er nøye med å understreke at han ikke er ute etter å lage problemer for folk, men at kommunen, de private og innbyggerne må spille på lag.

- Det betyr også at dersom FjellVAR går inn på privat grunn, så ordner vi alltid opp etter oss, sier Dahle.

Dårlig kvalitet på gamle ledningsnett

En stor del av lekkasjene kommer fra dårlige PVC-ledninger fra 1970- og 80-tallet. Dette er noen av årsakene:

  • Jobben med omfyllingsmasser ble slett utført i denne perioden. Noen ledninger ble lagt direkte på fjell.
  • Det har oppstått lekkasjer i klaver. Aluminiumsklaver er den største utfordringen.

Tilstanden både på duktile rør og PE-rør ble heldigvis betegnet som meget bra.

På avløpssiden er det utført flere store prosjekter. Her handler det om innlekk og overvannsproblematikk. FjellVAR har fortsatt mange prosjekter på vent, men arbeider også her systematisk for å redusere innlekking. En rekke betongkummer er skiftet ut. Det har gitt positive resultater.

FjellVAR har en klar filosofi på hvordan vann- og avløpsnettet skal vedlikeholdes og fornyes. På hovedledninger har det i stor grad vært benyttet duktile støpejernsrør for å holde rett pH ut på nettet. I de siste prosjektene har FjellVAR i økende grad gått over til PE-ledninger både for vann og avløp. 

Les mer: Produktinformasjon for PE-trykkrør og deler 

Borettslaget Brøttet i Drammen gjennomførte et rør i rør-prosjekt med stort hell og lite graving

Drammen: Brøttet var tidlig ute med rør-i-rør

Beboerne i Brøttet borettslag i Drammen oppdaget i 2014 at vannledningen deres hadde grodd helt igjen etter førti års bruk. Vannledningene lå tre til fem meter nede i bakken. 

Dermed ble rør-i-rør-produktene fra Hallingplast tatt i bruk. Prosjektet ble hedret med en nordisk pris av foreningen Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT. Det ble karakterisert som Nordens mest innovative prosjekt i 2014, og for oss i Hallingplast var det selvfølgelig hyggelig. 

Les mer: Drammen tok innovasjonsprisen

Les mer: Hallingplast årets industribedrift i Norge 

Som en del av Brøttet-prosjektet utviklet vi et nytt rør i rør-system for utvendige vannledninger. Fordelen med dette systemet er at vi kan trekke ut rør uten å grave dem opp, så lenge det er uttrekkspunkt i begge ender.

Brøttet

Borettslaget ligger vakkert og solrikt til i skogkanten øverst på Åssiden i Drammen, og består av 121 rekkehus. Hele området ble bygget ut med vei, vann og avløp mellom 1975 og 1976. 

Den gangen var det vanlig å legge betongrør for spillvann og overvann, mens vannledninger normalt ble lagt som galvaniserte stålrør. Ofte ser man et ledningsnett som ligger dypt og er vanskelig å komme til i. 

Å grave opp et helt boligområde var en dårlig løsning. Kirurgiske gravehull var en bedre løsning. De gjorde det mulig å bore seg inn til de enkelte boligene. 

Rørene blir dårligere

Etter en levetid på tretti til femti år ser man ofte skader på betongrør. Det kan være innvendig tæring, sprekkdannelser og utette skjøter. For galvaniserte vannledninger ser vi rusthull, innvendig korrosjon og knolldannelser.

Dette reduserer tappetrykket betydelig, delvis på grunn av mindre rørdiameter, og delvis på grunn av løse rustpartikler og gjentettinger. Avløpssystemet lever sitt eget liv ved at avløpet forsvinner. Det er mange eksempler på at spillvann lekker ut av skjøter, sprekker i rør og gir nedstrøms forurensning, uten at dette merkes på overflaten av terrenget.

Brøttet borettslag engasjerte Asplan Viak i Drammen. Dermed ble vi i Hallingplast involvert i dette spennende og innovative prosjektet.

Nei til å grave opp rør

Toril Løberg var leder i borettslaget. Hun ga ros til Asplan Viak, som gjennom et godt forprosjekt sørget for at borettslaget kunne spare mye penger. VA-rådgiverne kom fram til løsninger som beroliget beboerne.

Løberg fortalte at mange beboere, også styret, så for seg en massiv oppgraving av det gamle ledningsnettet. De trodde hager og veier skulle raseres av store lastebiler og gravemaskiner. De fryktet et bomiljø under stort anleggspress, og gruet seg naturlig nok til det.

Nye rør-produkter for bransjen

Som følge av utfordringene i Brøttet, ble det utviklet en rekke nye produkter som vann- og avløpsbransjen i Norge nå får glede av. Våre nye rør-i-rør er allerede nevnt.

Det mest spektakulære var kanskje boreriggen som Båsum Boring i Krøderen utviklet. Dette er en liten borerigg som sørger for at rørgater gjennom fjell og løsmasser når inn til de ulike boligene med et presisjonsnivå på en til fire centimeter. Her ble det boret i stjerneform ut fra en felles grop. Riggen viste seg å være meget effektiv. 

Les mer: Liten og effektiv gjennomboringsrigg 

Hovedentreprenør for Brøttet-prosjektet var entreprenørfirmaet Kjeldaas AS, som holder til i Sande i Vestfold. Prosjektleder i Kjeldaas AS, Hendrik Panman, var sammen med oss andre i prosjektet ekstra oppmerksom på å ivareta beboerne. Sammen påvirket vi hverdagen til mange mennesker. Vi måtte være tilpasningsdyktige.

Dette ble et NoDig-prosjekt med minimal graving. Noe transport av masser vil det alltid bli, men noe helt annet enn om entreprenøren skulle gravd opp området der en smal ringvei betjente fire hundre mennesker hver dag.

Billigere uten graving

I tillegg til nærmest gravefri framføring av nye vannledninger, har borettslaget spart over 20 prosent i forhold til konvensjonell graving. I tillegg kom fordeler som raskere anleggstid og færre inngrep i overflaten.

Prosjektet utfordret både produsenter, rådgivere og entreprenører. Alle måtte tenke nytt, både rundt metoder og produkter.

Ledningen i Brøttet ble levert med en innvendig dimensjon på 32 millimeter inne i et 50 millimeter varerør, men produseres også i dimensjonene 40/63, 50/75, 63/90.

Rør-i-rør på kveil

Vårt nye rør-i-rør-system produseres direkte ut på kveil. Produksjonen skjer etter gjeldende europeisk norm for vann og avløp, EN12201. Vannrørene kan leveres direkte på kveil i SDR11. I Brøttet besto de av PE100 RC+. Dette har bedre egenskaper mot riper og punktlaster enn standard PE100. Varerøret ble produsert i SDR17, og besto av PE100 og farget blå for lett å kunne påvise bruksområdet for røret.  

Les mer: Produktinformasjon for PE-trykkrør og deler 

Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser og gjør det mulig med å skifte ut ledninger uten å grave.

For å sikre mot eventuelt lekkasjevann inne i den enkelte leiligheten, ble det montert overgang fra ytterrør til innerrør med en elektrosveiset trykkrørskobling.

Rør også i grøft

Vi setter stor pris på at det nye røret har vist seg populært hos entreprenører og rørleggere. Man kan godt legge røret i en konvensjonell grøft. På overflaten kan man da bygge den infrastrukturen man ønsker, så lenge det er uttrekkspunkt for ledningen i begge ender. Dersom det skulle skje noe underveis, kan røret trekkes ut uten å måtte graves opp.

Lang erfaring med søk etter vannlekkasjer i kommuner viser at mer enn halvparten av lekkasjene er orientert til det gamle anboringsklammeret eller stikkledningen.

Anboringspunktet og traséen inn til boligen ligger ofte under kostbare overflater som veier, opparbeidede hager, forstøtningsmurer, trapper, garasjer, heller eller asfalt. Ved å etablere rør-i-rør-system fra den kommunale ledningen og helt inn i kjelleren, kan vannledningene skiftes ut med minimal graving.

Gratis e-bok: Trykkrørsystem av polyetylen (PE) Last ned nå ›
Reidun Isachsen og Arne Johansen fra Nesodden kommune reduserte vannlekkasjer fra kommunale rør

Nesodden: PE-rør har blitt en suksessfaktor

Helsveisede PE-rør uten skjøter har vært en suksessfaktor for Nesodden kommune i arbeidet med å fornye og etablere nytt ledningsnett i kommunen.

- Samarbeidet med Hallingplast AS har gitt gode resultater. Det sier Reidun Isachsen, som er virksomhetsleder for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden kommune. Hun følger opp den vedtatte hovedplanen for drikkevann og vannmiljø.

Ambisiøse mål

Denne planen har tre hovedmål, nemlig å: 

  • Sikre rent drikkevann til alle kommunens innbyggere
  • Oppnå vedtatte miljømål for vannforekomstene
  • Legge vekt på bærekraftige løsninger

Dette er meget ambisiøse mål, som dels er resultater av EUs vanndirektiv, og dels kommunens egne mål. Målene innebærer utbygging og tilknytning til offentlig nett, samt full opprydding i separate avløpsanlegg. Bærekraftige løsninger krever stor grad av fellesløsninger. 

Sterk reduksjon i vannlekkasjer

Nesodden har snaut tjue tusen innbyggere. Kommunen har arbeidet målbevisst med lekkasjesøk og fornying av ledningsnettet sitt de siste tretti åra. Strategien har vært å fornye vann og avløp samtidig, for å redusere belastningen i de enkelte boligområdene.

Tidligere driftsleder Arne Johansen var en sentral pådriver i dette arbeidet. Nå har han nådd pensjonsalder, men jobber likevel fortsatt aktivt for kommunen.

I 1988 brukte Nesodden en og en halv millioner kubikkmeter vann per år. Til tross for sterk befolkningsvekst de siste årene er, forbruket nå under en million kubikkmeter. Hovedårsaken er at antallet lekkasjer har gått kraftig ned.

- Det var viktig å redusere lekkasjene våre, så vi slapp å bruke penger på å kjøpe vann fra Bærum. Gamle eternittledninger er byttet ut med nye PE-ledninger uten omfattende graving, forteller Arne Johansen. 

Måtte unngå at ledningsnettet kollapset

Johansen mener at politikerne trengte noe tid for å forstå hvor viktig det var å fornye ledningsnettet. Det var vanskelig å få penger til fornyelse, men etter flere år uten bevilgninger, løsnet det endelig på midten av 90-tallet.

Da ble det lagt fram dokumentasjon på at deler av ledningsnettet rett og slett ville kollapse om det ikke ble tatt alvorlige grep.

På begynnelsen av 90-tallet hadde flere ledningsstrekk med 200 millimeters eternittledninger kollapset andre steder. På eget initiativ kontaktet Johansen både Kristian Olimb AS og Sandum AS for å se om vannledningene kunne fornyes med minimal graving. 

Les mer: Gammel vannledning kan ha skylden 

Les mer: Gate i Firenze kollapset - biler forsvant ned i hull 

Les mer: Veien kollapset da vannledningen sprakk 

Det viste seg at utblokking var den mest effektive løsningen, og dermed ble det etablert et langvarig samarbeid mellom Sandum som entreprenør og Hallingplast som rørleverandør.

Politikerne våknet da pengene ble brukt riktig

Da politikerne så resultatene av rørfornying i området Fjellstrand, kom det plutselig en bevilgning på ti millioner kroner, og fornyelsen av ledningene kunne skyte fart. Politikerne så at teknisk drift brukte pengene godt, og etter dette har bevilgningene kommet med solide beløp hvert år.

Arne Johansen ledet arbeidet med fornying, Han stolte fullt og helt på leverandøren og entreprenøren, i tillegg til at han selv bidro med lokalkunnskap om rørtraseer og -kvalitet. 

- Dermed ble det få oppdrag til konsulentselskaper, men flere meter med nytt ledningsnett, sier Reidun Isachsen. Hun mener det var vel fortjent at Arne Johansen ble tildelt Nesodden kommunes ildsjelpris i 2015. 

Les mer: Vann- og avløpsgutta på Nesodden ble årets ildsjeler 

PE-rørene gav suksess

De siste tjue årene har forbruket av vann gått ned med førti prosent i Nesodden kommune. Dette er et resultat av målbevisst arbeid med lekkasjer. Lekkasjene er redusert fra førti til under tjue prosent. Helsveisede PE-rør uten skjøter har vært en suksessfaktor i denne sammenhengen. 

Les mer: Produktinformasjon for PE-trykkrør og deler 

- Det var ikke vanskelig å finne de store lekkasjene. Flere steder flommet vannet da det oppsto brudd. Vi tok i bruk rørinspeksjon med kamera, og fant en rekke lekkasjer også på den måten, sier Johansen.

- Nå er det montert målere på strategiske steder. Slik kan vi overvåke ledningsnettet på en helt annen måte. Det er likevel fortsatt mye som gjenstår. Ledningsanlegget blir eldre og eldre og nå har vi et spesielt fokus på rehabilitering av kummer, forklarer Isachsen. 

Stor tilhenger av PE-rør

Arne Johansen hadde ingen erfaring med PE-rør før han startet samarbeidet med Sandum AS og tok i bruk NoDig-metoden utblokking. Han så raskt at helsveisede rør var en god løsning framfor andre alternativer, som krevde skjøter for hver sjette meter. Den aller største fordelen, slik Arne Johansen så det, var at de ikke trengte klammer ved anboringene, der hovedvannledningen koples til sideledningene. Med PE ble det helsveisede anboringer. 

- I mine øyne er det ikke noe som er bedre. Anboringsklammeret har vært en akilleshæl i norske ledningsnett i mange år. Ved å ta i bruk PE, kunne vi se bort fra dette problemet, understreker Johansen. 

Fordel med PE-rør med kappe

Men var PE-rør uten kappe godt nok? Det tok ikke lang tid før dette ble løst av markedet, ved at produksjonen med kappe ble mer etterspurt. Dermed gikk meterprisen ned.

- Det er ingen tvil om at PE-rør med kappe er en god løsning. PE-røret er fleksibelt ved at det håndterer retningsendringer godt uten behov for tidkrevende stemplinger. Her er det en del konsulenter som ikke har fulgt med i timen, mener Arne Johansen.

Nesodden var blant de første kommunene som tok i bruk PE ved rehabilitering både for vann og avløp, og nå har en rekke andre kommet etter. 

Ingen driftsforstyrrelser i ledningsnettet

Reidun Isachsen forteller at det drøyt tjue år etter at de første PE-ledninger ble lagt i kommunen, ikke har oppstått en eneste driftsforstyrrelse som følge av ledningsmaterialet.

De siste årene har teknisk drift fått totalt tre millioner kroner hvert år til ledningsfornyelse og generelt vedlikehold av kummer og ledningsnett.

God oppfølging i kommunen

Arne Johansen mener utvekslingen av informasjon mellom Hallingplast som rørprodusent og kommunen som kunde har vært god.

- Vi har fått god erfaring med PE, og vi ser at resultatene er gode også i driftsfasen. Kommunen har selv også vært dyktige på å informere innbyggerne, sier Reidun Isachsen, og fortsetter: - Kommunen skal knytte stadig flere til det offentlige vann- og avløpsnettet. Nesodden er en betydelig hyttekommune, og har dermed mange private avløpsanlegg og forurensede drikkevannsbrønner.

- Derfor er det viktig at vi nå bygger en god infrastruktur i hele kommunen. De nærmeste årene prosjekteres det for utbygging av vann- og avløp for om lag ett hundre millioner kroner. PE er nå det desidert mest brukte materialet i kommunens ledninger, avslutter hun.

Rør i rør-system fra Hallingplast fungerer godt i Asker kommune

Asker: Rør-i-rør i kampen mot vannlekkasjer

Asker kommune ønsker å legge vannledninger med rør-i-rør-metoden for slippe å grave opp veier ved framtidige lekkasjer. Dette gjelder både når nye boligområder blir etablert og når eksisterende boligområder skal rehabiliteres.

Med rør-i-rør-systemet blir behovet for å grave langt mindre. Stoppekranene blir flyttet ut fra den enkelte eiendom til en samlekum, og tilkoblingspunktet for vann blir også etablert i kum. Dermed blir det en synlig del som lett kan inspiseres. Vannledningene kan trekkes både inn og ut gjennom disse kummene.

Samlekummer kan etableres for flere husstander innenfor en radius av om lag ett hundre meter. I rehabiliteringsprosjekter tar kommunen alle kostnadene ved å etablere de nye kummene og ved å legge rør ut av veiene og fram til eiendomsgrensene. Den enkelte beboer har fortsatt det juridiske og økonomiske ansvaret for sin egen stikkledning, både når det gjelder vann og avløp.

Mange lekkasjer

Store deler av de private stikkledningene for vann i Asker er gamle. Her er det både galvaniserte rør og kobberrør, i tillegg til stikkledninger i PE (polyetylen). Spesielt de galvaniserte rørene er i dårlig stand, og lekkasjer oppstår enten ved anboringene, ved stoppekranene eller i skjøter. Ved å legge ny vannledning inn i et varerør blir lekkasjene reduseres til et minimum. 

Les mer: Produktinformasjon for PE-trykkrør og deler 

Asker gjør egne tester

Vi i Hallingplast fikk være med på en spennende test med uttrekking av en eksisterende vannledning. Her ble det benyttet rør i dimensjonene 32, 40 og 50 millimeter i lengder på ett hundre meter.

I enden av de ulike traséene ble det lagt inn vinkler på henholdsvis nitti og ett hundre og åtti grader og også en S-sving som ble avsluttet med nitti grader. Det viste seg at det var vanskelig å trekke ut rørene med håndmakt, men kraften som ble påført ledningene ved uttrekking med gravemaskin lå langt under kreftene som vannledningen skal tåle.

Når det etableres og rehabiliteres er det viktig å ta høyde for stedlige utfordringer, blant annet med tanke på temperatur og dermed også hvor stive rørene er.

I e-boken under får du et bredt innsyn i materialvalg, tilgjengelige komponenter, metoder for sveising, kobling, forankring og trykkprøving av PE-ledninger.

Last ned gratis e-bok: Trykkrørsystem av polyetylen (PE)


Tester øker kompetansen

Vi i Hallingplast er svært fornøyd med at Asker kommune gjør sine egne tester og ikke bare stoler på opplysningene fra produsenten. Dermed øker både leverandør- og kunde kompetansen sammen.

Vi ønsker å løfte nivået og betingelsene for å drifte anlegg av denne typen. Utskifting blir lettere, og med rør-i-rør-metoden blir vannledningene også mindre utsatt. Problemet med frost blir minimalisert ved at vannrørene trekkes inn i eksisterende rør. I tillegg blir det mindre punktbelastning på selve vannledningen.

Testen i Asker ble gjort på et nytt anlegg med åpne grøfter, men produktene kan også brukes i rene NoDig-prosjekter i forbindelse med rehabilitering.

Asker er først ute av de store kommunene i Norge, men lignende prosjekter er allerede gjennomført i kommunene i Hallingdalen og i Sula kommune på Sunnmøre. Hallingplast har også levert rør-i-rør-systemer til bensinstasjoner over hele verden og på stikkledninger til gassdistribusjon.

Produkter

Vi leverer PE-rør til de aller fleste bruksområder. Under kan du lese mer om tre av våre løsninger.

JAPI-pipe av Hallingplast Crop

JAPI-pipe

PE-rør med beskyttelseskappe for No-Dig er en betegnelse på standard PE-rør med en utvendig beskyttelseskappe av PP. PP-kappen beskytter PE-røret mot skader som kan oppstå under håndtering og installasjon.

Les mer >

PODI-pipe av Hallingplast Crop

PODI-pipe

PODI-pipe er et diffusjonstett drikkevannsrør i PE-materiale. Diffusjonsbarrieren ligger mellom drikkevannsrøret og en utvendig beskyttelseskappe i PP. Røret er også godt egnet for bruk i NO-Dig installasjoner.

Les mer >

Rør-i-rør-System av Hallingplast Crop

Rør-i-rør

Et moderne system for grøfteforlagte stikkledninger med smart vri for vann og trykkavløpsledninger. Produktutvikling hos Hallingplast løser mange utfordringer.

Les mer >

Roar Sannem fra Hallingplast og Knut Espetvedt i Lindås kommune inspiserer rørprosjekt

Lindås: Investerer i vannsikkerhet

Lindås kommune, nord for Bergen, hadde to krav da de investerte i nye vannledninger. For det første skulle de sikre vannforsyningen til innbyggerne. For det andre måtte de tilfredsstille Equinors (tidligere Statoil) strenge krav om garantert vanntilførsel til raffineriet på Mongstad

Med bakgrunn i disse kravene ble det nødvendig med en ny overføringsledning på 8,2 kilometer. En 630 mm SDR 9-ledning erstattet den eksisterende 400 millimeters-ledningen for å gi den nødvendige tryggheten og garantien for forsyning av vann i årene som kommer. 

Lindås må betegnes som en PE-kommune, og de siste årene har Hallingplast levert PE-ledninger i ulike dimensjoner til flere store prosjekter. 

Les mer: PE-rør - Styrken ligger i fleksibiliteten

Sikkerhet i rør

I tillegg til å levere kommunalt drikkevann er ledningen også en brannvannsledning for raffineriet på Mongstad. Den eksisterende 400 mm ledningen er nå reservevannledning. Drøyt halvparten av strekningen ble etablert med sjøledninger.

På noen av de mest utsatte strekningene ble rørene levert med PP-beskyttelseskappe. I tillegg kom betydelig kilometer med andre dimensjoner. Arbeidet startet i oktober 2017 og sluttført høsten 2018.

I dette prosjektet leverte Hallingplast vannledningene. Vi leverte tre tusen meter meter 630 PE- ledning på land og fire og et halvt tusen meter med 630 PE-ledning i sjøen. Det er etablert flere landtak for overføringsledningen.

Vektede rør i sjø

Lindås er en kystkommune, og har mange kilometer med vannledninger som må fornyes for å sikre solid trykk tilførsel. I 2017 valgte Lindås å etablere snaue seks kilometer med ferdig vektede rør, de såkalte PE 100 RC, SESU-pipe rørene i SDR 11 og SDR 9 med en dimensjon på 225 mm. Dette er ledninger som tåler et trykk på tjue bar.

Dette ble et utfordrende prosjekt, der ledningene, i tillegg til å bli etablert i sjøen, også ble ført gjennom myrområder og ved boring i fjell. 

Nøye med montering for økt sikkerhet

Avdelingsingeniør i Lindås kommune, Knut Espetvedt, mener at den største utfordringen med PE-materialet er at entreprenørene generelt sett ikke er nøyaktig nok i utførelsesfasen.

Det har i mange år blitt sagt at rørmaterialet har en sikkerhetsgrad på ti prosent. Det betyr at det er mulig å ha sår i rørveggen på inntil ti prosent av godstykkelsen på trykkrørsystemer. 

Jo lengre entreprenører har håndtert PE-ledninger, jo mindre ansvarsbevisst er de, mener Espetvedt.

- Alle rørleggere sier at de operer innenfor tiprosenten, men det er blitt et problem for hele bransjen, sier han.

Espetvedt er tydelig på at han som ledningseier og byggherre har et ansvar for å følge opp entreprenørene. Likevel forteller han at både ledningseiere, produsenter og leverandører måtte gå sammen for å få bli kvitt useriøst arbeid med gode ledninger.

- Ingen har råd til å gå på akkord med den utførende delen. Vi må gjøre ting riktig med en gang, understreker han.

Espetvedt trakk spesielt fram en av entreprenørene, som utførte et større prosjekt i kommunen. Disse etablerte seg med flotte rullebord, og sikret på den måten at rørene ikke ble påført skader i forbindelse med sveisingen eller ved uttrekkingen av rørene. 

Må følge opp egne anlegg

Lindås kommune har i flere år kjøpt inn PE-rør med PP-kappe (polypropylen), men erfaringen viser at disse rørene blir håndtert uforsiktig på anlegget. Kommunen vurderer derfor å droppe PP-kappen for å skape bevissthet om at også PE-ledninger med eller uten kappe skal håndteres med omhu.

I forbindelse med oppstart av nye prosjekter fortalte Espetvedt at han er tilstede de første dagene for å overvåke måten entreprenøren behandler rør og utstyr på. Dette kan i enkelte tilfeller kan skape noe irritasjon, men Espetvedt mener det er helt avgjørende for å sikre gode anlegg. Han peker på at det finnes nok av egenerklæringer produsert på et kontor etter at jobben er utført og muligheten for inspeksjon er forbi. 

Hva bør du tenke på når du velger rørleverandør?

  • Velg en leverandør som har størrelse og styrke nok til prosjektene dine, men som samtidig er oversiktlig nok til at du får tak i både ansatte og ledelse når du trenger dem
  • Leverandøren bør drive med ulike former for rør. Slik sikrer du at utvikling og kompetanse flyter over faggrensene
  • Kan leverandøren vise til lang historie med stabil og god drift?
  • Hvordan står det til med leveringsdyktighet? Er maskinparken oppdatert og sykefraværet lavt, slik at de ansatte er på jobb og produksjonen går?
  • Utvikler de produktene sine, slik at de kan møte moderne krav fra bransje og kunder?
  • Kjenner du at de er ærlige og gjennomsiktige?
  • Bryr de seg om klima og miljø? Hva med HMS?
  • Er de ISO-sertifisert?

Kontakt oss