Norge er som skapt for undervannsledninger

Norge er som skapt for undervannsledninger. Tenk på innlandet, med alle sine elver og innsjøer. Tenk på kysten, der lange strekninger med åpent hav binder sammen værharde samfunn. Tenk på fjordene som strekker seg langt inn i geografien, og der rør mellom hver side av fjorden representerer samarbeid og effektivitet.
Norge trenger rør, og Norge trenger rør som tåler å føres i vann.

Vi har hovedsakelig to måter å senke rør i vann på. Den tradisjonelle metoden er å senke rørene ved hjelp av betonglodd. Disse monteres med helt spesifikk avstand og vekt, slik at røret synker til bunnen. Men de siste årene har Hallingplast utviklet det vi kaller SESU-pipe eller SESU-rør. Her er vekten integrert i selve røret. SESU står for «self submerging», altså et rør som senker seg selv. Det betyr at rørledningen er så tung at vi ikke trenger å montere ekstra lodd på den.

På denne siden kan du lese alt om sjøledninger.

Sjøledning monteres i Årdal

Arkimedes’ lov

For å ta det grunnleggende: Når du legger rør i vann er det Arkimedes’ lov som gjelder. Prinsippet er det samme for et rør i vann som for deg når du senker deg ned i badekaret. Oppdriften på et rør er lik vekten av den fortrengte væskemengden, minus vekten av røret med innhold.

Sagt med andre ord: Jo tyngre røret er i forhold til størrelsen, jo lettere synker det og jo lettere holder det seg nede. Vitenskapsmannen Arkimedes fra Syrakus på Sicilia formulerte dette allerede på 200-tallet før Kristus. Eureka! utbrøt han.

Det var også Arkimedes som beviste at arealet til en sirkel er lik pi (3,14) ganger kvadratet av radiusen. Det er heller ikke helt uinteressant for oss som driver med rør. Så det er mye å takke den gamle sicilianeren for. 

Les mer om Arkimedes og hvordan han fant loven oppkalt etter ham

E-bok undervannledninger 1000x500px

Gratis e-bok: Undervannsledninger

Last ned vår nye e-bok «Undervannsledninger – utfordringer og løsningsmuligheter».

Her er det presise veiledninger, råd og tips til alle aktører i slike prosjekter, som byggherrer, planleggere, prosjekterende, produsenter, utførende og kontrollerende.

Sivilingeniør i VA-teknikk Tom A. Karlsen hos Cowi har jobbet fram en bok som skal være nyttig  for både teoretikeren og praktikeren, med fokus på helheten for å sikre kvalitet og helse i prosjektet rundt en undervannsledning.

Du finner formler og beregningsmetoder, kompletter utregninger og oversiktlige skisser for å skape en visuell forståelse av utfordringene.

Utdrag fra innholdet:

  • Funksjonskrav
  • Utfordringer med luft i undervannsledninger
  • Kostnadsanalyse
  • Senking av undervannsledninger
  • Drift og vedlikehold av undervannsledninger
Fyll ut skjemaet for å få tilgang til e-boken
Sjøledninger med betonglodd for senking

Senking av rør med betonglodd

Tradisjonelt har rør vært senket i vann ved hjelp av betonglodd. Selv om vi i det siste har utviklet vektede, selvsenkende SESU-rør, betyr ikke det at vi har forlatt betonglodd-metoden. For eksempel fungerer fortsatt betonglodd best for sjøledninger med større dimensjoner. Kombinasjonen av tradisjonelle og nye metoder gir fleksibilitet for oss og valgfrihet for byggherren.

Så la oss ta eksempelet med et PE-rør som skal legges i vann. Det har en viss oppdrift, og det må holdes nede av lodd. Tyngden på selve røret spiller en rolle, akkurat som hvor mye luft det er i røret, for luft bidrar til oppdrift. Det er vanlig å beregne en luftfyllingsgrad på 30-70 prosent, men andre belastningsgrader kan være aktuelle.

Sesongvariasjoner

Det er for eksempel viktig å ta hensyn til eventuelle variasjoner som følger sesongene. Tenk bare på hytteområder. Her kan det være drift på en pumpeledning for spillvann i visse sesonger i året. I andre perioder kan den samme ledningen ligge mer eller mindre uvirksom.

Spillvannsledninger som er fylt med avløpsvann uten å være i drift kan utvikle gass. Dette fører til ekstra oppdrift av ledningen. Ved en potensiell luftfylling/belastningsgrad over 90% bør det utføres mer nøyaktige beregninger før prosjektet gjennomføres.

I tillegg til oppdriften på selve ledningen, er det viktig å ta hensyn til strøm- og bølgekrefter. Strømmen i vannet eller elva kan være konstant, eller den kan variere. I Norge har vi lenge utnyttet energien i dette for å produsere elektrisitet, så her er det klart det er krefter ute og går. Det samme gjelder i høyeste grad for bølger. Det er krefter som kan påvirke en sjøledning. Her er det selvsagt forskjell på ledninger som ligger i åpen sjø eller i en rolig innsjø på Østlandet.

Montering av betonglodd

Betongloddene monteres med jevn avstand bortover på ledningen. Det er vanlig å montere loddene med to til åtte meters avstand. Dette er blant annet avhengig av dimensjonen på ledningen, samt hvor mye ledningen belastes. De minste dimensjonene får den korteste avstanden mellom loddene.

Gratis e-bok: Trykkrørsystem av polyetylen (PE) Last ned nå ›

SESU - En moderne metode for senking av rør

Polyetylen (PE) har gjennom mange år vært det selvsagte materialet for sjøledninger. For å senke røret har det vært vanlig å benytte betonglodd festet til røret. De nye synkerørene fra Hallingplast er en videreutvikling, der vekten skapes ved hjelp av en tung kappe utenpå selve røret som fører mediet (drikkevann, avløpsvann etc.).

Vi i Hallingplast har sikret oss patent på denne produksjonsmetoden. 

Se video: Installering av 90 millimeters SESU-pipe på kveil 

Se video: Enkel installasjon av synkerør fra trommel 

 

Fra bly til barytt

I 2014 lanserte vi den første versjonen av vektede sjøledninger. Vi brukte bly for å øke vekten på ledningen, for bly er tungt. Men utviklingen går fort hos oss, og snart gikk vi over til å benytte mineralfylt polypropylen (PP), der støv fra barytt ble blandet med polypropylenet.

Denne metoden gir en egenvekt omtrent som med armert betong, i tillegg til at det innerste røret ligger beskyttet mot ytre påvirkning.

Barytt er et sulfatmineral av grunnstoffet barium. Barytt benyttes på grunn av sin høye egenvekt, som er 4,5 gram per kubikkcentimeter. Det er dermed dobbelt så tungt som alminnelig stein, noe som er uvanlig for et ikke-metallisk mineral.

Barytt utvinnes stort sett i Kina og India, men vi finner det noen steder i Norge, som på Kongsberg og i Bamble. Det brukes også som fyllstoff i papir, og i boreslam til petroleumsboring. 

Enklere montering med synkerør

I rørledninger med dimensjoner fra 32 til 315 millimeter er SESU-pipe med barytt et svært godt alternativ. På sjøledninger med større dimensjoner er det fortsatt betonglodd som gjelder.  En SESU-ledning kan også med fordel brukes i forbindelse med styrt boring gjennom våte områder. 

Installering av sjøledninger med betonglodd har alltid vært et tungt og tidkrevende arbeid for montøren. Det har også gitt mer kompleks logistikk for ledningseierne og byggherrene. Med SESU-rørene får vi ned prosjekttiden betydelig. Dermed blir også kostnadene til installasjon minimert.

Les mer: Produktark for SESU-pipe synkerør 

Ingen lodd som hekter seg fast

Når rørene er ferdig vektet kan de sveises fortløpende som vanlige vanlig standard PE-rør (polyetylen). Så sleper vi de sammensveisede rørene ut i sjøen som en sammenhengende ledning og senker det i den aktuelle traséen. 

Her er det ingen lodd som kan hekte seg fast i sjømerker og annet. Slepet kan dermed gå raskt, effektivt og uforstyrret fram til plassen det skal senkes.

Det har vist seg at rør belastet med betonglodd på sjø- og elvebunn kan være et hinder for fiske med bunnredskap og ankring av fartøy. Derfor stiller blant annet Kystverket klare krav til sjøledninger, og installasjoner på sjøbunnen skal ikke gjøre viktig ferdsel og framkommelighet vanskelig.

Vi har tidligere nevnt Arkimedes, og hans oppdagelser må vi også ha med oss når vann- og avløpsledninger legges i bløte grunnforhold og over myrlendte områder. En mye benyttet metode i slike tilfeller er retningsstyrt boring i løsmasser og inntrekking av et tungt PE-rør. Dette gir god sikkerhet mot oppflyting i tillegg til at det har fordeler ved installasjonen.

Vi har også eksempler på at innføring av PE-rør i varerør eller fornying av gamle VA-rør har behov for stabilitet og god sikkerhet, og dette kan oppnås ved tunge PE-rør.

- Som PE-rør-produsent kan det være smart å samarbeide med Archimedes, sier daglig leder for Hallingplast, Steinar Tragethon, som satser på nye og trygge PE-installasjoner også i framtida. 

Les mer: SESU-pipe - førstevalget for sjøforlagte ledninger

Lavere totalkostnader

Ved et prosjekt på Vestlandet leverte Hallingplast fire og en halv kilometer med sjøledning med en dimensjon på 225 millimeter. Dykkerne hadde i utgangspunktet beregnet en installasjonstid på tre uker, men med den ferdig vektede sjøledningen brukte de knappe fire dager. 

Det er ikke vanskelig å regne ut at totalkostnadene blir lavere, selv om meterprisen på et vektet rør er noe høyere enn et standardrør.

Utslippsledninger monteres fra båt på fjorden

Dette må du tenke på når utslippsledninger skal senkes i vann

Utslippsrør som skal senkes i vann kan være av polyetylen (PE-rør) for utslipp av avløpsvann, overvann og vann fra industri til vann, elv eller sjø. Denne type ledninger belastes normalt for en luftfyllingsgrad på 30-70 prosent. Andre belastningsgrader kan også være aktuelle.

For denne type ledninger blir det normalt etablert en kum på land. Denne skal slippe ut luft og samtidig gi minimal risiko for at det kommer luft inn i utslippsledningen.  

Last ned gratis e-bok: Trykkrørsystem av polyetylen (PE)


Litt fagprat

Vi kommer ikke unna litt fagprat her nå: Utslippsledninger må ha fallhøyde nok til å greie friksjonstap i ledningen. Fallhøyden må også takle forskjellen i egenvekt mellom det vannet som slippes ut og det vannet som er i resipienten. 

Les mer: Strømning i rør 

Det er normalt behov for å heve det ytterste punktet på utslippsledningen et lite stykke fra bunnen. Dette er spesielt viktig hvis vannet som slippes ut inneholder fast stoff av noe slag. Dette kan nemlig gjøre at det bygges opp sedimenterte masser. Disse kan etter hvert dekke hele eller deler av åpningen på røret.

Ledningen kan heves fra bunnen ved hjelp av en bukk, et endehjul eller ved å lage et svevende utslippspunkt der PE-røret forankres i såkalte moringer. Samtidig etableres det et oppdriftslegeme for de ytterste rørene.

Metoden med svevende utslippspunkt er hensiktsmessig der bunnforholdene er dårlige, og en bukk eller et endehjul kan synke ned i bunnslammet.

Les mer: Kartlegging av sjøbunnen gir trygghet for ledningsetablering

På utslippsledninger kan det være behov for diffusor, det vil si et rør med borede hull, for å spre utslippet over et større område i resipienten. Diffusorer lages normalt av PE-rør og bør dimensjoneres ut fra blant annet vannmengde, hva som slippes ut og innhold av fast stoff i avløpsvannet. 

Det monteres normalt ikke betonglodd på den delen av utslippsledningen som heves fra bunnen.

Beregning av lodd og dimensjoner for nedsenking

En PE-ledning som legges i hav eller ferskvann, må belastes slik at den ikke flyter opp. Betonglodd brukes oftest. Her må det ta hensyn til rørets oppdrift, maksimal andel luft i røret (luftfyllingsgrad) samt strøm- og bølgekrefter.

Nå skal vi se på beregning av nødvendig belastning kun som følge av rørets oppdrift og luftfyllingsgrad. Vi benytter Arkimedes’ lov, som forteller oss at oppdriften er lik vekten av den fortrengte væskemengde minus vekten av røret med innhold. 

Senteravstanden bør normalt være mellom to og åtte meter, avhengig av blant annet dimensjon, samt belastningsgrad. I enkelte tilfeller må dette vurderes nærmere. 

New call-to-action
Rør over åpent vann med betonglodd skal senkes ned på bunnen

Montering, trykkbelastning og rengjøring av inntaksledninger for drikkevann

Norge er laget sånn at vi er avhengige av å føre ferskt drikkevann trygt frem over store avstander og komplisert terreng. Noen av de mest krevende jobbene skjer over åpent vann, gjennom trange og strie elver og på bunnen av gjørmete tjern.

Når det skal etableres en trasè med sjøledning er det viktig å klargjøre hvor store krefter strøm eller bølger utsetter rørledningen for. Dermed handler det ikke bare om ønsket trykklasse på rørene, men også SDR-verdi i forhold til rørets ringstivhet. SDR-verdien får vi ved å dividere utvendig diameter med tykkelsen på godset. (SDR = D/e, for dem som liker likninger). Høy trykklasse gir lav SDR-verdi.

Ringstivhet er avgjørende for rørets evne til å motstå knekking, gjerne kalt buckling.  Men husk: Hvis røret blir utsatt for store krefter fra strøm eller bølger må det altså også regnes på rørets evne til å tåle disse. 

Inntaksledninger belastes oftest med 20-30 prosent. Altså kan ledningen kan være fylt med inntil 30 prosent luft før den flyter opp.   

Unngå bunnslam med riktig prosedyre

Ytterste punkt på inntaksledningen heves oftest fra bunnen for å unngå bunnslam i ledningen. Høyde over bunnen avhenger av bunnforholdene. Ledningen legges på en bukk, eller det monteres et endehjul.

Svevende inntak med oppdriftslegeme benyttes der er mulighet for at bukk eller hjul vil synke ned i bunnen.  

Inntaksledninger kan kobles direkte til en sugepumpe på land. Ved selvfall kan pumpen suge vann fra sumpen. (Nedre del av den kummen/stedet der pumpen er plassert). 

Det anbefales ikke å koble pumpe direkte på inntaksledningen. Hvis denne går tett, kan pumpen suge og skape undertrykk i ledningen. Da kan ledningen kollapse. Derfor lar vi vannet renne gjennom røret ved hjelp av gravitasjon, og inn i en pumpesump.

For mange inntaksledninger kan det være nødvendig å ha en grovsil på enden for å hindre at større elementer kommer inn i ledningen. Inntakssiler lages ofte av PE-rør som bores med et antall hull på normalt 20-50 millimeter. (Areal lik 3,5 x rørets lysåpning)

Rengjøring av sjøledninger

Inntaksledninger trenger normalt å bli gjort rene innvendig med visse mellomrom. Hvor ofte dette bør skje, avhenger blant annet av om det ligger i sjø- eller ferskvann, dybden på inntaket og kvaliteten på vannet. Rengjøring skjer ofte fra land ved bruk av en renseplugg drevet med vanntrykk.

Muligheten for å kjøre renseplugg bør etableres allerede ved bygging av anlegget. For inntaksledninger med en dybde på inntaket som det er mulig å dykke ned til, kan man bruke dykker for å hente ut pluggen i enden av røret.  

Der hvor inntaket ligger så dypt at det ikke er mulig å bruke dykker, anbefales det å lage en inntakssil som tillater at pluggen kommer ut av seg selv og flyter opp til overflaten, der den kan hentes med båt.  

Groing kan gjøre det vanskelig for pluggen å komme ut ved rengjøring av ledningen. Løsningen kan være å ikke ha grovsilen på enden av røret, men heller etablere en grovsil i inntakskummen. For eksempel å ha to kammer i kummen med en vertikal sil eller rist mellom kamrene.

Normalt monteres det ikke betonglodd på den delen av inntaksledningen som heves opp fra bunnen.  

Dimensjoner for overføringsledning

I mange tilfeller må en vannledning krysse elver, fjorder eller vann. Da er det vanlig å bruke en overføringsledning. Denne har noen andre spesifikasjoner for belastning. Normalt er disse ledningene tilkoblet kummer ved hvert landtak.

Overføringsledninger for vann belastes normalt for en luftfyllingsgrad på 20-50 prosent, men andre krefter som virker på ledningen må tas hensyn til.   

Overføringsledninger for spillvann belastes i regelen for 50 – 70 prosent luftfylling. I noen sammenhenger mer. For eksempel i hytteområder der bruken er sesongpreget, kan det oppstå gass i perioder uten drift, og dette gir større oppdrift og må tas hensyn til.

Etter at Hallingplast lanserte sine belastede synkerør - SESU-pipe - er det blitt et førstevalg for mange, spesielt for dimensjoner på 32-90 millimeter i kveillengder eller på trommel. I disse rørene er tyngden integrert i selve røret, og det betyr at vi ikke trenger betonglodd.

For større dimensjoner, opp til 315 millimeter, leveres røret i rette lengder inntil 20 meter. Dette gjør at rørene kan monteres trygt og raskt.

sesupipe synkerør

Slik sveiser du synkerør

Sveising av ferdig vektede PE trykkrør høres kanskje komplisert ut. SESU-pipe er et ferdig vektet PE trykkrør for sjøledninger. Dette røret leveres i rette lengder eller på kveil. Rørene skjøtes normalt som vanlige PE trykkrør med speil- eller elektromuffesveis.

Les mer om SESU-pipe, ferdig vektet sjøledning på våre nettsider.

I denne artikkelen har vi lagt inn instruksjonsvideo og en forklaring på fremgangsmåten.

Vannbransjen inn i et nytt ti-år, Thomes Trømborg

Står foran enorme utfordringer

Vannbransjen i Norge sliter med gamle og utrangerte rør både til lands og til vanns. Thomes Trømborg (bildet) er daglig leder i Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS (NRV/NRA), og han har gjort seg noen tanker om hva som skal til for å tilfredsstille forbrukerne i årene som kommer. Hele artikkelen kan du lese her, men dette er et par utdrag hvor han retter konstruktiv kritikk mot ledningseiere og myndigheter.

"Vi trenger mer oppmerksomhet rundt konsekvensene av vedlikeholdsetterslepet i vannbransjen. Både vi og en rekke andre selskaper og kommuner har hatt et for lite fokus på vedlikehold fordi fokuset har dreid seg om økonomi og ikke hva investeringene betyr for sikkerhet.

Det er imidlertid ikke gitt at de eldste rørene gir størst utfordringer. Det er derfor viktig at vannverkseierne kjenner tilstanden til sitt distribusjonssystem, og kan utferdige tilpassede planer for drift og fornyelse. Det påpeker blant annet Mattilsynet i sin siste rapport. Vi vet at store deler av norsk ledningsnett er fra 1970-tallet og andre deler av infrastrukturen er fra samme tidsperiode. Dette var en periode med til dels dårlige materialer. Det betyr at vi må komme i gang med vedlikeholdet."

Les også: Bransjedirektører i felles løft for vann og avløp

Produkter

Vann og avløp av Hallingplast

Vann & avløp

Vann og avløp er en del av vårt DNA. I alle år har vi prioritert nærhet til markedet. Gjennom tett dialog med ledningseiere, entreprenører og installatører har vi utviklet nye og verdiskapende produkter.

Les mer ›

Vannkraft av Hallingplast

Energi & telekom

Vi leverer PE-trykkrør, skjøtemateriell, overganger og luftrør til småkraft og mikrokraftverk. Våre PE-rør har egenskaper som gjør dem særlig godt egnet til vannkraft.

Les mer ›

DSC_8467

Sjøledninger i grunt vann utenfor Kristiansand

Med mange nye boligprosjekter og utbygginger øst i kommunen, må Kristiansand investere store summer i bedre VA-infrastruktur.

Ett av prosjektene foregår i kupert terreng og gjennom grunne vann for å få ledningene trygt frem. Dette byr til en viss grad på utfordringer. Våren 2021 ble det etablert to nye PE-ledninger for henholdsvis spillvann og vann i dimensjonene Ø500 mm SDR 11. Rørene ble ført frem med både graving, NoDig og som sjøledninger. Spesielt utfordrende ble det å komme seg gjennom en småbåthavn og forbi Drangvannet hvor det er rundt fem-seks meter dypt. 

Det er mye småbåttrafikk her om sommeren så valget falt til slutt på vektede sjøledninger og en lengde på 220 meter. Du kan lese om hele prosjektet og hvordan det ble løst i denne artikkelen av Steffi Silva Kiedaisch som er planlegger og prosjektleder for VAi Kristiansand kommune.

årdalsvannet - synkerør

Avløp i rør på 200 meters dyp i Årdalsvannet

Da fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane i 2010 ga Årdal kommune pålegg om å få orden på sitt avløpsutslipp i Årdalsvatnet startet en spektakulær prosess. 

Prosjektet viste at miljøbevissthet lønner seg også for en kommune. Alernativet var en kostbar ombygging av det 20 år gamle mekaniske renseanlegget til et høyverdig renseanlegg, eller legge en 9,2 kilometer lang sjøledning gjennom Årdalsvatnet, ytterligere 2 kilometer i Hæreidelva og fram til 40 meters dyp i Årdalsfjorden.

"Politikerne og fagmiljøet i Årdal ble enig om at en ny sjøledning var det beste alternativet i et langsiktig perspektiv. Prislappen for det store miljøprosjektet ble på drøye 40 millioner kroner", opplyser fagansvarlig for vann, avløp -og renovasjon i Årdal Kommune, overingeniør Arne J. Kjos.

Hele artikkelen om prosjektet leser du på Rørbloggen.no. 

Ringsaker: Avløpet transporteres trygt i Mjøsa

Veksten i Ringsaker kommune krever bedre rør. Planene for kommunesenteret Brumunddal tilsier økt behov på avløpssiden i framtida. Hias Renseanlegg i Stange ønsker å legge til rette for at den regionale utviklingen kan gå som planlagt.

I tillegg til vekst i næringsvirksomhet og høyere befolkningstall  krever en ny jernbane, ny E6 og et storstilt hotellprosjekt forbedringer og utvidelser innen vann og avløp. Hotellet blir 85,4 meter høyt, verdens høyeste trehus. Dermed måtte det skje noe også under bakken og i Mjøsa.

Fylkesmannen påla sikring av avløp

Kapasiteten på de eksisterende overføringsledningene fra Brumunddal til Hamar var nesten sprengt. Bakgrunnen for den store satsingen var fylkesmannens pålegg om å etablere en dobbelt sikring av avløpsvannet fra Brumunddal til Stange.

En av grunnene er at Furnesfjorden i Mjøsa er en sårbar resipient. Gjennomstrømningen er liten i denne delen av Norges største innsjø.

Hvert år mottar Hias avløpsrenseanlegg 8-9 millioner kubikkmeter avløpsvann til rensing. Ny pumpestasjon og ny hovedpumpeledning fra Brumunddal krevde omfattende levering av rør i ulike dimensjoner fra Hallingplast. 

Les mer: Legger rør for framtida 

Store mengder rør

Den totale rammen for prosjektet var på 35 millioner kroner. Det betød drøyt 28 kilometer med sjøledning i ulike dimensjoner, og èn kilometer med ledninger på land inn til renseanlegget i Stange. 

- Dette er nok det største enkeltprosjektet for oss siden bedriften ble etablert i 1969, forteller seniorrådgiver i Hallingplast, Roar Sannem.

Majoriteten av rørene er avløpsrør i ulike dimensjoner, men også noe vannrør. Under E6 ønsket Hias PE-rør med kappe i ulike dimensjoner. I NoDig-sammenheng, der det ikke skal graves, er kappe en rimelig forsikring mot ytre påvirkning, og absolutt å anbefale der det skal føres fram rør ved ulike typer boring.

- Det var viktig at de ulike ledningene som skulle under E6 ikke ble skadet under gjennomtrekkingen, forklarer prosjektleder Erik Bøhleng i Hias.

Kilometer med avløpsrør under høyt trykk

Hallingplast leverte 15.400 meter avløpsrør i dimensjon 560 millimeter. Disse ble senket i Mjøsa. Rørene har en godstykkelse på 51 millimeter, og dette skal holde godt for et 9,5 bars trykk.

De store avløpsrørene ble påmontert lodd med en vekt på 1.620 kg, levert av Østraadt AS. Loddene ble montert med drøye åtte meters mellomrom.

Hallingplast har videre levert rør i dimensjoner på 250, 355, 400, 500, 560 og 600 millimeter PE-rør med kappe. 

Raskt i gang med rørproduksjon

For både Hallingplast og Hias var det en god løsning at konkurransegrunnlaget for rørleveranser ble utarbeidet tidlig i planprosessen. Hias måtte sikre at rørene kom raskt i produksjon. De første rørene ble produsert bare én måned etter at kontrakt ble inngått. En av linjene på Hallingplast gikk mer eller mindre kontinuerlig for dette prosjektet.

Strenge krav til kompetanse

Rådgiverselskapet Cowi, i samarbeid med Hias, stilte strenge krav i dette prosjektet. Det var Hallingplast fornøyd med.

- Vi har virkelig dratt nytte av vår moderne fabrikk med et svært godt produksjonsutstyr i tillegg til dedikerte medarbeidere som har spisskompetanse innen denne type rørproduksjon, forklarer Sannem.

Han mener rådgiverselskapet Cowi er fremragende på sjøledninger, og PE-ledninger spesielt. Han mener Hias også har vært en profesjonell og konstruktiv oppdragsgiver. 

- Samarbeidet fungerte optimalt, sett fra vår side, avslutter han.

Produkter

Olje og gass av Hallingplast

Olje & gass

Olje & gass blir et stadig viktigere marked for Hallingplast. I tillegg til at dette er en bransje vi er vant til å jobbe med, har vi kvaliteten og kapasiteten som kreves for å håndtere prosjektene.

Les mer ›

Fiskeoppdrett av Hallingplast

Fiskeoppdrett

Oppdrettsnæringen har de siste årene virkelig fått øynene opp for bruken av fleksible rør i sine anlegg. Der tradisjonelle materialer trettes ut av naturkreftene, lever PE med naturen og skaper tryggere anlegg for næringen.

Les mer ›

Roar Sannem i Hallingplast og avdelingsingeniør Knut Espetvedt i Lindås kommune

Lindås: Store krav fra både Equinor og befolkningen

Lindås, med sine knappe 16 000 innbyggere, er en kommune i vekst og en kommune som er sterkt preget av en stor industriell aktør, nemlig Equinor (tidligere Statoil).  

Equinor har raffineri og gass- og oljeterminal på Mongstad, som ligger i Lindås kommune. Her finner vi også Europas nest største oljehavn, etter Rotterdam. 

Måtte ha ny overføringsledning

Kommunens behov for kvalitetssikre forsyningen til innbyggerne sine, og Equinors absolutte krav til en garantert tilførsel av brannvann til Mongstad, gjorde det nødvendig med en ny overføringsledning.

Valget falt på en 630 millimeters SDR 9-ledning med PP-kappe. Denne skulle erstatte den gamle eksisterende 400 millimeters ledningen. På denne måten kunne Lindås sikre behovet for vannforsyning også i årene som kommer. Nåværende 400 millimeters ledning blir da reservevannledning.

Ledningen (SDR 9 PE), med en utvendig dimensjon på 630 millimeter, strakk seg over totalt 8,2 kilometer, hvorav 4,4 kilometer ble lagt i sjø. For noen spesielt utsatte strekninger ble rørene levert med PP-beskyttelseskappe. I tillegg kom betydelige kilometer med andre dimensjoner.

Arbeidet startet i oktober 2017 og ble ferdig i 2018.

Avdelingsingeniør Knut Espetvedt i Lindås kommune . Modell av sjøledningen som senkes på bunnen med lodd

Lindås: Synkeledning i sjø, over myr og gjennom fjell

Lindås kommune skulle også legge en ny vannledning, og valget falt her på en PE-ledning med 225 millimeters diameter av typene PE 100 RC Sesu-pipe SDR 11 og SDR 9 med 50 prosents belastning. 

Les mer: PE-rør - Styrken ligger i fleksibiliteten 

Dette var en seks kilometer lang synkeledning som hovedsakelig ble lagt i sjø. Men den ble også ført gjennom myrområder og via boring i fjell.

Både Hallingplast og Lindås kommune betegner prosjektet som meget vellykket, et prosjekt der SESU-ledning ble foretrukket. 

Prosjektet ble sluttført sommeren 2017.

Lindås og montering av 90mm SESU-pipe i rekordfart

Lindås: Drikkevann i rekordfart

Dykkerentreprenøren Rørdykk AS i Hagavik utenfor Bergen installerte våren 2016 en tre og en halv kilometer lang sjøledning for drikkevann for Lindås kommune.

Jobben ble utført med rekordfart takket være ferdig vektede SESU-pipe fra Hallingplast.

Rørene, i dimensjon 90 millimeters SDR 11, ble levert som 309 meter lange kveiler, og Rørdykk dro ut hver kveil i løpet av ti minutter. En tilsvarende sjøledning med betonglodd ville krevd over tusen betonglodd, men med SESU-ledning og vekting kunne entreprenøren enkelt dra ut kveilene uten noen ekstra operasjon.

Fyllingsgraden på rørene var på 30 prosent.

Årdal illustrasjon av senking av rør på dypt vann

Årdal: Avløp i rør på 200 meters dyp

I Årdal finner vi en sjøorm som trives best på to hundre meters dyp. Hvordan kan det ha seg?

Jo, fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane påla i sin tid Årdal kommune å få orden på utslippet av avløp til Årdalsvatnet. Da startet en spektakulær prosess. Prosjektet har vist at miljøbevissthet lønner seg også for en kommune.

Da pålegget fra fylkesmannen kom, vurderte Årdal kommune to alternativer:

  • Å bygge om det 20 år gamle mekaniske renseanlegget til et høyverdig renseanlegg
  • Å legge en 9,2 kilometer lang sjøledning gjennom hele Årdalsvatnet, ytterligere to kilometer i Hæreidselva, og fram til førti meters dyp i Årdalsfjorden.

Løsningen ble å legge sjøledning. Dette medførte en ekstrakostnad på to millioner kroner, men politikerne i Årdal var ikke i tvil om at dette var en riktig investering, også sett fra et miljøperspektiv. 

Fare for jordras

Kommunen valgte Hallingplasts rør av typen PE 100 RC+ med beskyttelseskappe av polypropylen. Vi anbefaler gjerne dette materialet, siden det sikrer installasjonen mot ytre belastninger. Her var det for eksempel fare for stein- og jordras, siden ledningen ligger i vann med bratte fjellsider på hver side. 

Les mer: Ras i Årdal 

Les mer: Naturskader og ulykker i Årdal 

Rørene ble produsert i hele 21 meters lengde. Dette sørget for mindre sveisejobb, færre skjøter på ledningen og raskere installasjonstid.

Overingeniør i Årdal kommune, Arne J. Kjos, fulgte prosjektet hele veien. Han mener kommunen kan være stolt av det som nå står klart. Driftskostnadene ved å rense avløpet i Øvre Årdal ville ha kommet på om lag to millioner kroner i året.

Norconsult hadde beregnet at et nytt, høyverdig renseanlegg ville bli mer kostbart enn å legge sjøledning.

- Dermed var det kombinasjonen av økonomisk gevinst og en miljømessig god løsning som ble utslagsgivende, sier Kjos.

Gratis e-bok: Trykkrørsystem av polyetylen (PE) Last ned nå ›
Nisser innsjø, Nissedal

Nissedal: SESU-pipe til 240 meters dyp i Telemarks største innsjø

Med et registrert innbyggertall på 1.450 ved årsskiftet er Nissedal i Vest-Telemark en av de mindre kommunene i landet når det gjelder antallet innbyggere.  Likevel er utfordringene og planene for VA-utbyggingen i kommunen, ambisiøse. 

Det er Nissedals posisjon som hyttekommune som er bakteppet for den offensive satsingen, og kommunen har som mål å knytte flere tusen nye abonnenter til det nye nettet. 

Med Telemarks største innsjø, Nisser innenfor kommunegrensen, betyr det synkerør til 240 meters dyp. De krevende topografiske forholdene på mye av strekningen i Nisser har gjort at man har brukt ferdig vektet SESU-pipe. Slik har man kunnet senke rørene kontrollert og med jevn belastning uten eksterne lodd. 

I denne artikkelen kan du lese mer om prosjektet og Nissedal kommunes offensive VA-utbygging.

 

sjøledning legges ut

Pilotprosjekt i Ål: Senket 6800 meter sjøledning uten lodd

Vi utførte et pilotprosjekt rett utenfor produksjonslokalene våre i Ål i Hallingdal i slutten av oktober 2013. 6.800 meter vannledning ble senket i hele Strandafjordens lengde for å levere rent vann til Kleivi industriområde og en håndfull gårdsbruk langs Riksvei 7.

Røret som er lagt i Strandafjorden er et rør med en plastkappe, som gir en egenvekt på 2,4. Dermed kunne den lokale rørleggeren Bjørn Frydenlund i Frydenlund VVS i Hallingdal, med en liten båt og god hjelp av strømmene fra nord til syd i fjorden, senke ledningen med god kontroll.

Kort vei til vannkanten

I dette prosjektet ble det produsert lengder på 122 meter. Strandafjorden ligger 300 meter fra Hallingplast-fabrikken i Ål, og ledningene kunne dermed slepes rett ned til vannkanten.

Bjørn Frydenlund sveiset sammen strekkene med vanlig speilsveis og lagret rørene i fjorden. Strømmen i vannet brakte ledningen de snaue sju kilometerne sørover, slik den skulle. 

- Naturen var på lag med oss, mente Frydenlund.

Et ferdig vektet PE-rør for sjøledning får en noe høyere pris enn et ordinært PE-rør med betonglodd. Men lavere forbruk av tid og arbeidskraft, spesielt i forbindelse med håndtering og utlegging, gir store besparelser totalt sett.

Vi kunne allerede gjennom dette pilotprosjektet konstatere betydelig innsparing sammenlignet med den gamle metoden med betonglodd. Rørlegger Frydenlund ga uttrykk for at sjøledningen var enkel å håndtere.

Mjøsa ved Gjøvik

Gjøvik: Pilotprosjekt med ny SESU-XL sjøledning

Gjøvik kommunes sjøledningsprosjekt med etablering av reservevannløsning mellom Gjøvik og Redalen, et strekk på 12 km, har fått stor oppmerksomhet. En av grunnene er at kommunen gjennomførte et pilotprosjekt med den nye SESU-XL- sjøledningen fra Hallingplast.

Hallingplast har lenge levert vektede sjøledninger, men på dette prosjektet var det behov for større dimensjoner enn de som var standard. Det var da produktutviklingen av SESU-XL i ønsket dimensjon på 630 mm startet.

Den nye vannledningen skal forsyne høydebasseng ved Biri og høydebasseng ved Gjøvik, og sørge for reservekapasitet for begge områdene. Den skal i tillegg forsyne Redalen, Dalsjordet og Snertingdal. På Redalen er plassert en pumpestasjon som skal være trykkforsterker i systemet. Dette prosjektet tok for seg fase 1, som bestod av ledningsanlegget fra Gjøvik kommune opp til Redalen. Neste fase vil utføres senere, og bestå av ledningsanlegget fra Redalen til Biri.

Les om hele prosjektet i denne artikkelen.

 

PE-rør på lager hos Hallingplast

Ressursbank for Hallingplast

I ressursbanken vår finner du teknisk informasjon om våre produkter. Dokumentene er sortert i kategoriene datablad, FDV-dokumentasjon og veiledning.

Vi har også både 2D og 3D-tegninger som kan brukes i tegneprogram. Dersom du ikke finner det du leter etter, vennligst ta kontakt med oss og vi vil hjelpe deg. 

Les mer: Her finner du Hallingplasts ressursbank

Slik velger du riktig rørleverandør

  • Velg en leverandør som har størrelse og styrke nok til prosjektene dine, men som samtidig er oversiktlig nok til at du får tak i både ansatte og ledelse når du trenger dem
  • Leverandøren bør drive med ulike former for rør. Slik sikrer du at utvikling og kompetanse flyter over faggrensene
  • Kan leverandøren vise til lang historie med stabil og god drift?
  • Hvordan står det til med leveringsdyktighet? Er maskinparken oppdatert og sykefraværet lavt, slik at de ansatte er på jobb og produksjonen går?
  • Utvikler de produktene sine, slik at de kan møte moderne krav fra bransje og kunder?
  • Kjenner du at de er ærlige og gjennomsiktige?
  • Bryr de seg om klima og miljø? Hva med HMS?
  • Er de ISO-sertifisert?

Kontakt oss